Siden den spede starten i 1986 har Slagenheten ved St. Olavs Hospital vært først med det siste innen slagbehandling. I dag står helsepersonell fra mange land i kø for å komme hit for å lære. Slagenheten har fått forespørsel fra – eller vært invitert til – 40 land! I tillegg har 40 norske sykehus tatt kontakt.
– Vi har vært nødt til å bli mer restriktive i forhold til besøk. Ventelistene er så lange at vi ikke greier å overholde ventelistegarantien, smiler seksjonsoverlege Indredavik.
Patrik Cervin, som er senior produktspesialist innenfor hjerte-kar i det verdensomspennende legemiddelfirmaet Sanofi~synthelabo, har sendt rundt 60 svenske leger og sykepleiere til Trondheim for hospitering.
– Slagenheten ved St. Olavs Hospital har gått i spissen og har gode resultater å vise til. Den er en av de bedre i verden. Lokalene er gamle, og de har ikke så mye teknisk utstyr, men menneskene og kulturen i avdelingen er det viktigste. Bent Indredavik ser alle i teamet som like viktig, så han er en utrolig bra leder, skryter Cervin.
I strid med lærebøkene
For å nå målene har det vært nødvendig å gå på tvers av tradisjonelle oppfatninger, og motstanden har til tider vært stor.
– Fysioterapeut Frøydis Bakke konstruerte et behandlingsprogram for at pasienten skulle komme hurtig i aktivitet, ut fra den troen vi hadde. Mange leger mente at dette måtte være farlig. Stikk i strid med lærebøkene pøste vi også på med væske til pasienten, for å sørge for god sirkulasjon i kroppen. Det var begynnelsen på "Prosjekt slagenhet", forteller Indredavik.
En forskningsenhet med seks senger ble opprettet. Hvilke pasienter som skulle til denne enheten, istedenfor vanlig sengepost, ble avgjort ved loddtrekning i Mottakelsen.
– Da fikk vi sammenlignet to grupper med likt forløp. Resultatene var entydige. For første gang kunne noen vise at akutt dødelighet ble redusert ved behandling av hjerneslag. Dødeligheten ble faktisk halvert.
Forskningsenheten besto i de tre årene prosjektet pågikk, så ble den lagt ned i 1989. Til tross for de gode resultatene tok det tre år før Slagenheten ble opprettet som en vanlig, klinisk avdeling.
Dokumentert nyttig
– At det endelig skjedde føltes som en seier. Dette er en av få enheter ved sykehuset som er opprettet fordi det er dokumentert at den er nyttig. Andre sykehus var faktisk tidligere ute med slagenheter, på bakgrunn av resultatene herfra. Etter hvert er det gjort undersøkelser i ti land, så behandlingen virker ikke bare på trøndere, humrer Indredavik.
Men fortsatt er det en lang vei å gå. I likhet med flere andre enheter ved sykehuset har Slagenheten behov for mer plass. Med 14 senger er personalet bare i stand til å gi to tredeler av slagpasientene et tilbud ved enheten. Verdens helseorganisasjon har deklarert at alle slagpasienter i Europa bør få behandling i slagenhet.
– Vi må behandle innenfor den kapasitet vi har. Men å utvide Slagenheten ville gi gevinster både medisinsk, økonomisk og i forhold til overbelegg, sier Indredavik.
Ildsjel til topps
– I det nye sykehuset har vi fått aksept for 23 senger. Det er mer tilpasset vårt behov, supplerer avdelingssykepleier Marit Ramo Viken. Men hvor skal enheten plasseres?
– Vi har utviklet slagbehandlingen i tett samarbeid med hjerte-karmiljøet, og modellen vår forutsetter at vi får lokaler nær de avdelinger som behandler hjerte-karsykdommer. Derfor er vi veldig spente på om de som planlegger nytt sykehus makter å ivareta dette behovet, sier Indredavik.
Ifølge Ramo Viken ville ikke slagenheten eksistert uten hans engasjement. – Det handler om en ildsjel, sier hun.
Selv er Indredavik opptatt av å sette laget i fokus. Hver høst tar den ivrige friluftsmannen med seg folkene sine til topps, nærmere bestemt minst 2000 meter over havet, for å drive lagbygging.
– Enheten har en database med 4000 pasienter. At vi har greid å opprettholde den skyldes at personalet i avdelingen klarer å jobbe som de gjorde mens prosjektet pågikk, samtidig som de takler den travle hverdagen. Resultatene våre skyldes den samlede effekten av et spesialopplært personale som setter ting i system, sier Bent Indredavik.
Som junior i skisporet var han den evige toer, bak Oddvar Brå. Innen slagbehandling er han eneren.
Jørn J. Fremstad