Frode Nikolaisen
Telefon 977 34 752
Trude Strand bruker morgentimene denne mandagen på gamle A3 i høyblokka. Her rydder hun ut etter de siste pasientene som nå har funnet veien over i det nye Bevegelsessenteret.
- Nå ser det helt jævlig ut her, innrømmer en ærlig Strand, mens hun ler.
- Det er merkelig å tenke på at det var fullt av pasienter her for en uke siden.
Ting under kontroll
Noen uker tidligere sitter vi sammen med flyttekoordinator Strand og opplæringskoordinatorene Siri Langørgen og Jon Anders Rygh på et meget foreløpig kontor og lunsjrom i det nye senteret. De tre oppdaterer seg på oppgaver og fremgang i den pågående flytteprosessen.
- Jeg føler at ting er nesten under kontroll i alle fall, jeg føler vi er godt i rute, sier Strand og får smil tilbake fra Langørgen og Rygh.
- Vi er stolt av bygget vi skal ta over, men vi innser også at vi må bo oss inn. Det blir litt som når man flytter privat, du er ikke ferdig innflyttet på selve flyttedagen, sier Strand.
Hun beskriver jobben som flyttekoordinator. Sammen Tor Sundli, Ann Lisbeth Grytdahl, Randi K. Lien og Vigdis Utgaard skal hun sørge for at alt går etter planen for de ulike avdelingene. Trude Strand er den eneste av koordinatorene ved Bevegelsessenteret som jobber 100 prosent med flytteprosessen.
Derfor er hun også den som i stor grad tar ansvar for samhandlingen, ikke minst for å avlaste de andre som tross alt har andre ting de skal fylle arbeidsdagene med.
-Jobben omfatter absolutt alt. Vi planlegger flytting, men kommer like ofte bort i tema som utstyr, møbler, skal vi beholde det gamle eller skal vi ha nytt-spørsmål. Det er utrolig lærerikt fordi jeg hele tiden kommer inn i nye ting og jeg møter hele tiden nye folk. Det er mye arbeid, men jeg ville ikke vært dette foruten, slår Strand fast, og avslører samtidig at hun elsker utfordringer og ansvar.
-Jeg er ganske strukturert og jeg er flink på organisering. Det tror jeg også er helt nødvendig i en slik jobb.
Drømte om helsevesenet
Strand har noen rolige morgentimer når vi besøker henne, og bruker tiden til å gå gjennom epost og få litt kontroll igjen. Det banker til stadighet på kontordøren og telefonen ringer med ujevne mellomrom. Men selv om alt tilsynelatende er under kontroll, dukker det hele tiden opp uforutsette ting.
Trude Strand er egentlig ansatt som sykepleier på ortopedisk, er arbeidsplass hun trives godt på. Før hun begynte der arbeidet hun på legevakten i Trondheim kommune, og hun var blant annet med på å starte opp den første faste legevakten tidlig på 1990-tallet.
- Jeg hadde jo drømt om å jobbe i helsevesenet siden jeg var liten, forklarer Strand med et smil. Hun måtte derimot ta en omvei før drømmen ble oppfylt. En noe uvanlig omvei; i to år kjørte hun nemlig langtransport på europeiske veier.
- I tenårene hadde jeg et veldig behov for å oppleve verden samtidig som jeg tjente penger. Derfor ble det aldri aktuelt å reise rundt på loffen, og jeg endte opp med å kjøre stykkgods over hele Europa.
Standhaftigheten hun viser som flyttekoordinator viste seg også å være nyttig i et miljø preget av sterk mannskultur.
- Når jeg tar en jobb, så tar jeg en jobb. Jeg har aldri vært redd for å ta i et tak, derfor sto jeg for all lasting og lossing selv.
- Hvor sluttet du i jobben med langtransport?
- Det var ikke mulig å kombinere med familieliv, så da var det slutt.
- Ser du noen likheter mellom transportbransjen og helsevesenet?
- Nei, egentlig er det så vidt forskjellig som det virker. Dessuten er det mer teamarbeid her, mens jobben som vogntogsjåfør er mer ensom.
Entusiastisk personale
Strand snurrer litt på kontorstolen og ser bort på den gamle høyblokka som er få meter fra kontoret hun midlertidig har lånt seg i femte etasje i Bevegelsessenteret. Kontrastene er enorme i forhold til det nye bygget.
- Jeg gleder meg veldig til vi skal flytte inn. Det er et flott bygg vi får, selv om det naturligvis er noen småting å plukke på.
Tilbake i fortiden og den nye ryddeøkt på A3 skryter Strand av prosessen hun og hennes kolleger har vært gjennom.
- Flyttingen har gått kjempebra! Personalet er entusiastisk og alle har vært med på dugnaden. Det har faktisk gått som en drøm, sier Strand, vel vitende om at hun lite kan gjøre med at flyttingen av operasjonsstuene foreløpig er utsatt.
- Ingen overraskelser?
- Nei, egentlig ikke. Det vi har møtt på er kun småtterier, og det hadde vi regnet med at ville komme uansett. Vi innser naturligvis at det er mye arbeid som gjenstår, men dette er en bra start.
Publisert mandag 21. september 2009 klokken 10.21.