Del
Tidligere ble en pasient innlagt, behandlet og utskrevet. I dag kaller helsevesenet det produksjon.
Ordet dukker stadig oftere opp i styrepapirer, eller når helsepolitikere, ledere og leger snakker i media. Har ikke du også hørt dem si at «vi må utnytte ressursene på riktig måte», eller at vi må «gå over fra innleggelser til dagkirurgi og poliklinisk virksomhet». De sier også at sykehusene må produsere mer, fortere, smartere og mer kostnadseffektiv.
Det høres ut som ledelsen i Hjellegjerde i Sykkylven eller SAAB i Trollhättan, men det er altså helsevesenet som bruker slike begreper.
Skal vi tro Wikipedia, er produksjon det samme som «Fremstilling av et produkt ved å bearbeide ulike produksjonsfaktorer i den hensikt at det ferdige produktet skal selges og gi overskudd til produsenten».
Selges? Overskudd? Jeg trodde pasientens beste var rettesnor for alle sammen jeg.
Nye ord er ikke det eneste bedriftsøkonomene har tatt med seg til helsevesenet. De har også gitt nye måter å tenke på. Vi har fått helseforetak med styrer som er satt til å holde budsjettet, nær sagt for en hver pris. Vi har fått finansieringssystemer der pasientbehandling regnes om i poeng, og mange poeng betyr mer penger i kassa. Vi har også fått anbudssystemer der helsetjenester legges ut for åpen konkurranse.
Nye tenkemåter i helsevesenet har helt sikkert positive sider som for eksempel at flere pasienter kan få et tilbud. Men det er også en grunn til å advare. Et sykehus er ingen industribedrift som kan organiseres etter samlebåndprinsippet. Et sykehus skal ikke tjene penger, men er dømt til å være en utgiftspost for storsamfunnet. Et sykehus er til for pasientene som trenger hjelp med de medisinske problemene sine.
NRK Dagsnytt sendte denne uka en tankevekkende reportasje. Nestleder i Praktiserende spesialisters landsforening, Sverre Dølvik, hevdet at pasientene får et dårligere tilbud når privatpraktiserende spesialister må konkurrere om å operere dem. Ifølge Dølvik dumpes prisene, operasjoner må skje på kortest mulig tid. De som taper er pasientene.
Statssekretær Robin Kåss i Helsedepartementet svarte at han føler seg trygg på at kvaliteten er god nok. Men kan vi stole på ham? Det er tross alt Sverre Dølvik som møter pasientene – hver eneste dag…
«Sjefen» til Kåss er Helse- og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen. Hun ga i mai i år klar beskjed om hva helsevesenet skal drive med. I en tale under Helsekonferansen 2010 sa hun:
«Mange mener at språket som brukes i helsetjenesten i dag, likner det som brukes i industri og produksjon. Men det skal ikke hete produksjon i helsetjenesten. Vi har ventelister, ikke ordrereserve, for å nevne et eksempel. Vi skal ha et språk i helsetjenesten som gjenspeiler at vi utreder, behandler og følger opp pasienter – og at dette er vår fremste oppgave.»
Lykke til med behandlingen.
Har du kommentarer til denne bloggen? Send en epost til blogger Marthe Risan.
Les flere blogginnlegg fra Marthe Risan:
«Lokalsykehus eller ikke lokalsykehus?»
«Brevvenn med sykehuset»
«Er du en rettighetspasient?»
«Nytt år, nye muligheter»
«Pasienter er også mennesker»
«Hørt det før?»
«Kjære Bjarne Håkon Hanssen»
«Elle, melle»
Har du lyst til å blogge på Pulsen? Da vil vi gjerne komme i kontakt med deg.
Du må være ansatt ved St. Olavs Hospital, eller ha offisiell tilknytning til sykehuset.
Send epost til Frode Nikolaisen for å avtale et uforpliktende møte. |