Norge er best

Ta forrige uke for eksempel. Det var ikke måte på hvor gode vi var da. Gullmedaljene trillet inn, ikke minst via vårt trønderske vindu mot verden, Adresseavisens spalter. Det var ikke måte på hvor mye gull som blinket og skinte i det fjerne, det vil si i det nære.
Dessuten er det ingen som har tatt så mye gull, sølv og bronse i vinter-OL som Norge og Nordmenn. Vi er den mestvinnende nasjon gjennom tidene. Det er noe for svenskene å tenke over. Se bare på medaljeoversikten Aftenposten bringer. Men alle kan jo ha en dårlig dag, og vi har jo mye å gå på.

Var det ikke noe med et barn som ble reddet hjem fra Marokko nylig også? Soldater i sivil som stilte opp for fedrelandet på fritida, og ambassadepersonell som var behjelpelig med transport. Det skulle jo bare mangle. Vi stiller da opp for hverandre når det gjelder. Muslimer er de visst der nede også. 
Men hva hadde skjedd om aksjonen hadde gått motsatt vei? Marokkanske elitesoldater som bistår en marokkansk far med god hjelp fra marokkanske myndigheter til å smugle barn ut av Norge?

Den eneste fordelen med det kunne kanskje vært at Dagbladet fikk noe annet å bruke forsiden sin til enn å krenke andre folks religiøse følelser. Men det er jo ikke noe rart at de gjør det, for ytringsfriheten er jo det nye dogme i Norge. Vi kan jo ikke noe for at folk ikke tåler en morsom tegning. Og ikke tull med ytringsfriheten, for den er hellig. Bare spør ayatollahene i Presseforbundet og i redaktørstolene.

Men nå er det jo ikke bare Marokko Norge tar innersvingen på. Det har vi jo nettopp gjort med Bolivia også. En norsk kvinne mistenkt for narkosmugling greide å rømme fra et boliviansk fengsel. Akkurat det kan jeg godt forstå at noen vil. Hun hadde greid å komme seg over til nabolandet, hvor hun hadde fått nødpass av norske, stedlige myndigheter.
Så kom hun hjem. Synd for Bolivia, de har visst ingen utleveringsavtale med Norge. Hvem bryr seg vel om et lite land på andre siden av jorda? Korrupsjon er det visst der også. Hva om rømmingen hadde vært motsatt vei? Skal tro hva norske myndigheter og media hadde sagt da? Det er ikke noe morsomt å bli lurt.

Jeg burde antakelig stoppe her før jeg fornærmer enda flere. Men det er et moment til som må med. For vi er jo ikke så verst vi heller, vi som jobber på St. Olav. Da Verdiregnskapet ble gjennomført, sist i 2006, ble vi alle sammen spurt om hvordan vi trodde at pasientene på St. Olav opplevde at kjerneverdiene helhet, respekt, likeverd og medbestemmelse ble ivaretatt av oss. Og ganske riktig, vi trodde at pasientene var såre fornøyd med oss og våre holdninger. Det som var litt dumt var at vi aldri fikk snudd perspektivet og stilt kontrollspørsmål til pasientene. I hvilken grad opplever de at kjerneverdiene faktisk blir ivaretatt?

Respekt handler om å se på nytt. Skifte perspektiv. Se på nytt på sin egen måte å se på. Kanskje vi oppdager noe mer, noe annet, noe nytt? Å se en sak, en situasjon fra et annet perspektiv enn vårt eget. Og å se et annet menneske fra dets eget ståsted. Kanskje noe å utvikle, noe å bli god på? Ikke fordi vårt eget perspektiv er feil. Det er bare det at det er vårt eget. Det finnes også andre måter å se på. Ikke at vi ikke vet det, men det er ikke alltid vi tar oss bryet med å gjøre det.

Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Øyvind T. Sørensen.

Les flere blogginnlegg fra Øyvind Sørensen:
«Tilgivelse og sinne»
«Omstilling eller nedskjæring?»
«Hva skal vi med verdiene?»
«Definisjonsmakt»

Publisert torsdag 18. februar 2010 klokken 14.58.