Master i helsevitenskap
Anne Karin Wik
Høst 2011
Tittel:
Livskvalitet og grad av lekkasje hos pasienter med anal inkontinens før og etter behandling med sakral nervestimulering.
En prospektiv ikke-randomisert studie hvor 25 pasienter med anal inkontinens ble inkludert. Grad av lekkasje og livskvalitet ble sammenlignet fra før til tre måneder etter behandling med sakral nervestimulering (SNS) hos de 23 pasientene som fikk implantert permanent pacemaker.
I tillegg ble livskvalitet hos de som ble tilbudt behandling med SNS, sammenlignet med livskvalitet hos et utvalg i den generelle norske befolkningen samt et utvalg pasienter med en kronisk sykdom, rheumatoid arthritis.
Grad av lekkasje ble målt med St. Marks skår, mens livskvalitet ble målt med et Short-Form Health Survey (SF-36).
Dette er den først norske studien som har undersøkt livskvalitet og grad av lekkasje hos pasienter med anal inkontinens før og etter behandling med SNS.
Masteroppgave i helsevitenskap
Jenny Kristin Aasland
Avlagt juni 2010
Tittel:
"Karkirurgi i Norge - en studie basert på Norsk karkirurgisk register (NORKAR)"
Målet med studien var å analysere trender i karkirurgisk behandling i Norge basert på registrering av antall prosedyrer og behandlingsresultater i det nasjonale registret NORKAR, for deretter å vurdere om data fra dette registret kan brukes som en kvalitetsindikator og et
kvantitativt mål på "produksjon.
Resultatene viste at antall registrerte karkirurgiske prosedyrer har økt i tidsrommet 1997 – 2006. Studien viser en økende forekomst av innrapporterte prosedyrer over en 10-års periode. Det er uvisst om dette representerer en økende forekomst av karsykdom, eller om flere personer får tilbud om behandling. I de senere år har karkirugiske operasjoner blitt supplert med og delvis erstattet av intervensjonsradiologiske metoder og endovaskulær kirurgi. I den aktuelle tiden var det fortsatt bare 8 -11 % av abdominale aortaaneurismer som ble behandlet med endovaskulært stentgraft. Dødelighet i forbindelse med prosedyrene har gått ned, mens andre komplikasjoner ikke har vist noen sikker endring. Antall rapporterte karskader har ikke økt, selv om flere åpne kirurgiske inngrep har blitt erstattet av mindre invasive og endovaskulære prosedyrer. Resultater fra NORKAR kan være en kvalitetsindikator på behandling. Studien viser utviklingstrekk i norsk karkirurgi, og viser at flere eldre over 80 år får invasiv behandling. Med økende antall eldre i befolkningen og forbedringer i endovaskulære metoder, kan man forvente at antall prosedyrer vil fortsette å øke og vil kreve større ressurser. Det bør diskuteres videre hvordan data best kan innhentes og at utformingen av registret blir mest mulig hensiktsmessig.