Cytostatikabehandling omtales også som kjemoterapi eller cellegiftbehandling. Cytostatika er medikamenter som brukes for å ødelegge eller hemme kreftceller. Ulike typer cytostatika angriper kreftcellene på forskjellige måter, men felles for dem er at de hemmer kreftcellene i å dele seg. Cytostatika transporteres med blodet til alle kroppens celler. Kreftceller deler seg raskt og har ikke samme evne til reparasjon som friske celler har. Dermed kan cytostatika ha en ødeleggende effekt på kreftcellene. Men også friske celler påvirkes av cytostatika, og derfor oppstår det bivirkninger.
På hvilken måte gies cytostatika?
Cytostatika kan gies på ulike måter:
- Direkte inn i en blodåre (intravenøst). Dette er den vanligste måten å gi cytostatika på.
- Tabletter eller kapsler.
- Innsprøyting i en av kroppens hulrom (urinblære, brysthule eller bukhule).
- I spinalkanalen
- På huden som krem eller salve.
Ofte kombineres flere forskjellige cytostatika i en og samme kur.
Enkelte cytostatikakurer gis over noen minutter, mens andre tar flere timer. Mange kurer gis over 2 – 5 dager.
Kortvarige kurer kan gies poliklinisk og man reiser hjem etterpå. Hvis kuren er langvarig eller trenger spesiell observasjon, blir man innlagt.
Det vanligste er å gi cytostatikakur hver 2 - 3. uke, men intervallet mellom de ulike kurene varierer.
Målet for behandlingen
- Kurativ behandling har som mål å helbrede kreftsykdommen.
- Palliativ behandling har som mål å lindre eller forhindre plagsomme symptomer,og i mange tilfeller også forlenge livet. Det er viktig at behandlingen ikke påfører den som er syk mer plager enn vedkommende har fra før.
- Adjuvant behandling er behandling som gies i tillegg til annen behandling (operasjon, strålebehandling) for å drepe eventuell spredning av gjenværende kreftceller.
Hvem gir cytostatikabehandling?
Behandlingen er alltid ordinert av lege og tilpasset kreftsykdommen. Cytostatika gies av sykepleiere som har autorisasjon for å utføre denne oppgaven.
Bivirkninger
Her beskrives de mest vanlige bivirkningene, men ikke alle får alle bivirkninger som er omtalt. Graden av bivirkninger vil variere fra person til person.
Celler som deler seg hurtig er mest utsatt for bivirkninger. Slike celler finnes bl.a. i hårrøtter, i slimhinner i munn, hals, mage- tarm og blære, og i benmarg og kjønnsceller.
Det blir gitt informasjon om hvilke bivirkninger som kan forventes ved den spesielle behandlingen pasienten får.
Forandring i blodbildet:
De fleste cytostatika påvirker benmargen og fører til nedsatt produksjon av blodceller. I benmargen produseres hvite blodlegemer, røde blodlegemer og blodplater. De hvite blodlegemene er en del av kroppens immunforsvar. De røde blodlegemene transporterer oksygen til alle kroppens celler, og blodplatene er nødvendig for blodets evne til å koagulere (levre seg). Etter en cytostatikakur vil blodverdiene synke, og man er mer utsatt for bivirkninger. Tiden når blodverdiene er på det laveste kaller vi nadirfasen, og dette inntreffer vanligvis 7-14 dager etter påbegynt kur. Noen ganger tas det blodprøver i denne perioden.
Lave verdier av hvite blodlegemer fører til økt infeksjonsfare. Lave verdier av røde blodlegemer (lav hemoglobin) kan gi trøtthet, slapphet, svimmelhet og hjertebank. Lavt antall blodplater kan gi blødningsfare.
Disse bivirkningene er forbigående. Som oftest taes nye blodprøver før neste kur for å være sikker på at disse blodverdiene er tilfredsstillende.
Kvalme og brekninger
Ikke alle cytostatikakurer gir kvalme. Der kvalme forventes, gis kvalmedempende medikamenter før kuren startes.
Det finnes mange effektive medikamenter som kan forebygge og dempe kvalme, og vi ønsker at kvalmebehandlingen skal være best mulig. Det er viktig at vi får tilbakemelding på hvordan kvalmebehandlingen har virket, slik at den kan forbedres ved neste kur dersom det er nødvendig.
Kvalmedempende medikamenter gies enten intravenøst, som tabletter eller som stikkpiller. Ofte fortsetter kvalmebehandlingen de nærmeste døgnene etter kuren, også etter at pasienten har kommet hjem.
Håravfall
Mange cytostatika gir håravfall. Dette skyldes påvirkning av hårrøttene.
Hodehåret faller vanligvis først av, men man kan miste alt kroppshår.
Hårtapet starter gjerne 2 – 3 uker etter første kur. Hårtapet varierer fra kur til kur, og det kan være individuelle forskjeller.
Håret vokser ut igjen etter endt behandling, men kan ha endret struktur. Trygdekontoret gir økonomisk støtte til parykk, for tiden kr. 3500,- pr. kalenderår. Lege eller sykepleier skriver rekvisisjon.
Livsførsel under og etter behandling:
Behandlingen kan være energikrevende og mange føler seg trøtte og slitne. Dette er normalt. Mange opplever usikkerhet og uvisshet i forbindelse med sykdommen og behandlingen, og hvordan de skal forholde seg under og mellom kurene.
Aktivitet, hvile, kosthold:
Pasienten oppfordres til å leve så normalt som mulig. Frisk luft og mosjon kan virke positivt både på matlyst, tarmfunksjon og generelt velvære.
Dersom man føler seg slapp og trøtt bør man ta noen hvilestunder i løpet av dagen.
Selv om behandlingen og sykdommen i seg selv kan føre til nedsatt matlyst, er det viktig å spise for å opprettholde allmentilstanden. Små hyppige måltider er ofte det beste. Rikelig drikke, gjerne to liter pr. dag anbefales.
Alkohol i store mengder bør unngås.
Sosialt samvær:
I behandlingsperioden er det ikke noe i veien for å ha fysisk kontakt med andre. Pasient og pårørende kan oppleve at sykdommen og behandlingen medfører større behov for gjensidig støtte og omsorg. Det kan være godt å være åpen om sine tanker og behov, selv om det kan være vanskelig å snakke om det.
Seksualliv:
Tretthet som følge av behandlingen kan påvirke lysten til seksuelt samvær. Behovet for ømhet og kroppskontakt øker gjerne i forbindelse med alvorlig sykdom, selv om det seksuelle samlivet i en periode ikke blir helt som man er vant til. En vanlig bivirkning er at slimhinnene i skjeden blir tørre, noe som kan medføre ubehag og smerter. Noen kan oppleve forbigående potensvansker.
Virkning på eggceller og testikler:
Under behandling med cytostatika kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller menstruasjonen kan opphøre noen måneder eller for alltid. Hos menn vil produksjonen av sædceller påvirkes slik at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Graden og varigheten av redusert befruktningsevne avhenger av cytostatikakuren som blir gitt. Dersom det er fare for sterilitet hos menn, får de tilbud om å fryse ned sæd i sykehusets sædbank. Det er i dag ikke rutine for kvinner å fryse ned ubefruktede egg til fremtidig bruk.
P.g.a. skader på eggceller og sædceller, anbefales det å bruke prevensjon både i behandlingsperioden og 1 - 2 år etter avsluttet behandling.
Den Norske Kreftforenings brosjyre ”Kreft og seksualitet” anbefales.
Håndtering av avfallsprodukter fra kroppen:
Avfallsstoffene fra cytostatika skilles ut via urin, avføring, oppkast og svette i cirka to døgn etter avsluttet kur. De to første dagene etter gjennomgått cytostatikakur må avfallsproduktene fra kroppen håndteres forsiktig:
- Det er viktig med god toaletthygiene. Menn bør sitte når de later vannet.
- Skyll ned to ganger etter toalettbesøk
- Hendene skal vaskes under rennende vann etter toalettbesøk.
- Ved søl med kroppsvæsker, tørkes dette opp med papir og det tilsølte området vaskes etterpå med såpe og vann.
- Tilsølte klær skal vaskes med en gang.
- Brukte bind, bleier og annet engangsutstyr skal legges i plastpose og knytes igjen før den kastes.
- Skift på senga to døgn etter avsluttet cytostatikakur.
- Det anbefales å bruke kondom ved samleie de første to dagene etter avsluttet kur.