Med ultralyd kontrollerer hjertekirurgen at blodet har fri bane gjennom millimetertynne årer. Metoden gir bedre kvalitetskontroll for anginapasienter som bypassopereres.
Vanligvis må hjertet stoppes, og pasienten kobles til en hjerte-lunge-maskin, når en bypassoperasjon skal utføres. Avdeling for hjerte- og lungekirurgi, St. Elisabeth er blant de beste sykehus i verden når det gjelder å utføre slike operasjoner uten bruk av maskin.
– Etterkontroller vi har gjort på våre pasienter viser at resultatet blir like bra ved bruk av den nye metoden, bare vi kvalitetssikrer skikkelig. Belastningen blir mindre for pasienten hvis en kan unngå bruk av hjerte-lungemaskin. Men i de fleste tilfeller mener vi at den konvensjonelle metoden, med bruk av hjerte-lungemaskin, totalt sett er best fordi de fleste anginapasienter skal ha flere enn tre bypass-årer, sier overlege dr.med. Rune Haaverstad.
Det er imidlertid atskillig mer krevende for kirurgen å sy på den nye åren, som skal lede blodet forbi den tette passasjen, når hjertet slår. Derfor står Haaverstad og professor Hans Torp ved Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildebehandling, NTNU i spissen for et forskningssamarbeid som skal sikre kvaliteten på operasjonene som utføres uten hjerte-lunge-maskin. I fem år har de forsket innenfor dette feltet.
Små årer, store utslag
– Vi er ute etter å lage så teknisk perfekte åreforbindelser som mulig, for når årene er mellom 1 og 2 millimeter tynne gir små unøyaktigheter store utslag. Ved hjelp av ultralydundersøkelse i operasjonsfeltet får vi innsyn i åreforbindelsen og kan direkte vurdere strømningsforholdene gjennom bypassåren. På den måten kan kirurgen forsikre seg om at resultatet er godt allerede underveis i operasjonen. Hvis vi ikke er fornøyd med den nye åreforbindelsen, er det mulig å gjøre noe med det umiddelbart.
– Hva vil en liten unøyaktighet i praksis medføre for pasienten?
– Det kan føre til at tilstanden ikke blir bedre enn den var før inngrepet ble utført, og pasienten må da eventuelt gjennom en ny operasjon, sier Haaverstad.
For å måle gjennomstrømmingen av blod i åreforbindelsen på hjertet benyttes et ultralydhode på 2,7 x 1 centimeter som legges oppå de tynne årene i operasjonsfeltet. Dette medfører ingen ekstra belastning for pasienten. I Norge er det bare St. Olavs Hospital og Rikshospitalet som benytter denne metoden, men trondheimsmiljøet har mest erfaring. For å videreutvikle undersøkelsesmetoden og den kirurgiske teknikken forskes det på gris.
Bedre bilder
– Torp har svært høy kompetanse innenfor feltet, og han har forutsetninger for å videreutvikle bildekvaliteten i forhold til det vevet og blodsirkulasjonen vi ser på under bypassoperasjonen. Under inngrepet på grisen gjør han opptak for å kunne spesialdesigne programvaren, slik at metoden blir enda bedre egnet for vårt bruk, forklarer Haaverstad.
Avdeling for hjerte- og lungekirurgi utfører årlig mellom 25 og 40 bypassoperasjoner uten bruk av hjerte-lunge-maskin. Det vil si at de fleste inngrep utføres på standardmåten.
– Vi utreder pasientene og vurderer hvilken metode som egner seg best. Når det gagner pasienten benytter vi den nye metoden, og på den måten økes fleksibiliteten, avslutter Rune Haaverstad.
Tekst: Jørn J. Fremstad