Blant personer over 75 år faller halvparten minst én gang i året, og det samme gjelder 30 prosent av de over 65 år. Dette fører til brudd og andre skader som gjør det nødvendig å legges inn på sykehus. Lårhalsbrudd er det typiske tilfellet.
– Men et fall kan få utrolig mange konsekvenser ut over selve bruddet. Pasienten taper både bein- og muskelmasse i forbindelse med et langt sengeleie. Og har du først ramlet en gang, blir du ofte redd for å bevege deg. Det blir en ond sirkel, sier seksjonsoverlege, og professor ved NTNU, Olav Sletvold.
Spesialtilbud hjelper
Han bidrar i et felles europeisk initiativ for å styrke innsatsen i forhold til problemstillinger rundt fall hos eldre. Rapporter viser at spesialtilbud som fallpoliklinikker reduserer tendensen til fall og skader i betydelig grad. Ved St. Olavs Hospital ble fallpoliklinikken opprettet for å avhjelpe korridorbelegg og økende pågang fra pasienter.
- Årsakene til at eldre mennesker faller er mange. Det kan skyldes svekket syn, slitasje i ledd, svekket muskulatur, rytmeforstyrrelser i hjertet, påvirkning av medikamenter eller rett og slett et uhell. Vi utreder pasientene grundig, og for å finne årsaken til fall må vi angripe problemstillingen fra flere sider, forteller Sletvold.
Engelsk modell
Pasientene er inne til to konsultasjoner med inntil en ukes mellomrom. Mange elementer i utredningsmodellen er hentet fra King's College Hospital i London. Ved første konsultasjon tar sykepleieren EKG og måler høyde, vekt, puls og blodtrykk. I tillegg går hun grundig inn i sykehistorien. Deretter utfører fysioterapeuten en rekke tester, blant annet ganghastighet. Ved andre konsultasjon følger legen opp pasientens sykehistorie og foretar en målrettet somatisk undersøkelse. Dersom pasienten har betydelig kognitiv svikt (svikt i hukommelse, lærings-, orienterings- og vurderingsevne, oppmerksomhet og kommunikasjon), kobles ergoterapeuten inn.
Faggruppen samles til slutt for å gjennomgå sykehistorie og funn. Pasientens problem blir formulert så presist som mulig, både med hensyn til diagnose og miljøforhold.
– Alle får tilbud om hoftebeskytter og tilrettelegging av hjemmesituasjonen. For noen er det viktig med trening, andre slutter med medisiner som virker uheldig. Mange pasienter henvises videre. Det kan for eksempel være til behandling for grå stær eller for å få satt inn pacemaker, sier Sletvold.
Behandlingskjede
Han trekker fram det tette samarbeidet med Trondheim kommunes fallteam.
– Hvis noen trenger helt spesiell oppfølging engasjerer vi fallteamet, slik at det etableres en helhetlig behandlingskjede for disse pasientene.
– Hvor rekrutteres pasientene fra?
– Pasienter med falltendens, som har potensiell nytte av ytterligere utredning, henvises fra skadepoliklinikken, allmennlegevakten, primærleger og fysioterapeuter, forteller Sletvold.
Han karakteriserer pasientgruppen som svært tid- og ressurskrevende. Etter at fallpoliklinikken kom i full drift på nyåret, har de i enkelte perioder hatt inntil seks nyvurderinger pr uke.
– Det viser seg blant annet at trening virker vel så bra på eldre mennesker som unge, men ofte har eldre problemer med motivasjonen. Vi må derfor legge til rette for de nødvendige tiltakene, nærmest med "skreddersøm". Håpet er at vi kan komme inn tidlig i prosessen, slik at færre faller og slår seg og derved slipper innleggelse, sier Olav Sletvold.
Jørn J. Fremstad