Ny satsing skal gi et bedre tilbud til omskårne kvinner. Overlege Risa Hoffmann ved Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital, har vært med å utforme prosedyrene.
Omskjæring av jenter er forbudt i mange land. I Norge fikk vi en egen straffeparagraf i 1995 som sier at "den som forsettelig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorganer eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse." At stadig flere mennesker fra andre kulturer bosetter seg i Norge, gjør problemstillingen mer og mer aktuell.
– Omskjæring er svært smertefullt, og faren for blødninger, infeksjoner og infertilitet er stor. Det kan også være et stort trauma for kvinnen. Problemer med menstruasjon, vannlating og samliv er vanlig, sier Hoffmann.
Derfor er det satt av midler til å bygge opp kompetanse rundt – og for å forebygge – omskjæring av kvinner. Fem gynekologer fra hver helseregion har sammen med jordmødre utarbeidet prosedyrer til fødeavdelinger og gynekologiske avdelinger over hele landet. Blant dem er Risa Hoffmann som er kontaktperson for dette arbeidet i Helse Midt-Norge. Sammen med seg har hun jordmor Hilde Bringedal.
To i måneden
– Jeg fikk mandatet i vår, og oppgaven min er å gjøre prosedyrene kjent i regionen. Det skal skje gjennom foredrag til gynekologer, jordmødre og andre relevante faggrupper. Vi planlegger også kurs, sier Hoffmann.
I 1999 ble antall omskårne kvinner i Norge anslått til 5000, men tallet er trolig adskillig høyere i dag. I snitt ser gynekologene ved St. Olavs Hospital to omskårne kvinner hver måned, de fleste er allerede åpnet. Hoffmann regner med en økning i tiden framover.
– Som en del av svangerskapsomsorgen skal den omskårne kvinnen informeres om hva som vil skje ved fødselen, at hun må åpnes og ikke vil bli sydd igjen etterpå. Jordmor har en viktig rolle her, og en tolk skal sikre at kvinnen får den informasjonen hun trenger. Kvinnene snakker sjelden godt nok norsk til at de kan kommunisere direkte med helsepersonalet, forteller Hoffmann.
Meldeplikt
Hvis kvinnen føder ei jente er det jordmoras oppgave å informere om at omskjæring er ulovlig. Får jordmora inntrykk av at omskjæring er aktuelt skal hun følge opp saken. Ifølge Hoffmann kan det bli endringer i forhold til legers taushetsplikt når det gjelder omskjæring.
– Leger kan bli meldepliktige om det er mistanke om at omskjæring av barnet kan komme til å skje. Dette er nå ute på høring, opplyser hun.
Også ikkefødende kvinner får et tilbud fra Kvinneklinikken om de ønsker det.
– Alle omskårne kvinner får tilbud om å åpnes. Utfordringen er å nå ut med informasjon, og neste år skal primærhelsetjenesten involveres i det arbeidet. Omskjæring er for mange en del av kulturen og oppfattes som normalt. Det handler også om å bli akseptert. Det er viktig at vi som helsearbeidere snakker om omskjæring, men på en følsom måte. Først og fremst dreier det seg om en kvinne, ikke en omskåret person, sier gynekolog Risa Hoffmann.
Tekst: Jørn J. Fremstad