Sjefperfusjonist Arne Krogstad hadde ansvaret for ballongpumpen som holdt liv i Tom Skaaren da den alvorlig hjertesyke mannen ble sendt med fly til Rikshospitalet for å få nytt hjerte. Gjensynet et drøyt år etter ble hjertelig.
Skjønt gjensyn var det bare for Krogstads del. Skaaren var nemlig bevisstløs sist de to møttes. Ni dager er slettet fra minnet fra hjertet sviktet hjemme i Kristiansund til han ble vekket på Rikshospitalet. Derfor husker 32-åringen naturlig nok ingen ting fra en av de aller første flytransportene av pasient med ballongpumpe (mekanisk sirkulasjonsassistanse) i Norge – fra Værnes til Gardermoen.
Krogstad fulgte Skaaren helt fra St. Olavs Hospital til pasienten var trygt framme ved Rikshospitalet. Underveis tok han bilder som i ettertid er blitt brukt i internundervisning. Da de to møttes igjen på St. Elisabeth, Avdeling for hjerte- og lungekirurgi fikk Skaaren se bildene og høre historien.
– Veldig artig å møte deg. For meg betyr det mye å få vite hva som skjedde i den perioden jeg ikke husker noe fra, sier Skaaren som kom i ens ærend til Trondheim for å møte de som tok seg av ham det første kritiske døgnet.
Med virus i årevis
– Det er sjelden vi perfusjonister (ansvar for hjerte-lungemaskiner under hjerteoperasjoner) får anledning til å treffe igjen pasienter. Jeg har vært med på å legge inn mange ballongpumper, men dette er uten tvil det mest spesielle tilfellet. Trykkforandringene i 20 000 fots høyde var med på å gjøre jobben både utfordrende og spennende, og jeg husker godt den natta vi reiste til Oslo, forteller Krogstad.
Tom Skaaren hadde gått med virus på hjertet i 5-6 år uten at noe galt ble oppdaget. Tilstanden ble nesten umerkelig verre, men i fjor vinter trodde han at det var lungebetennelse. Via legevakten ble han lagt inn ved Kristiansund sykehus, hvor hjertet sviktet formiddagen etter.
– Deretter var jeg helt borte i ni dager. Da de vekket meg på Rikshospitalet brukte personalet et halvt døgn på å overbevise meg om at jeg faktisk lå der. Selv blånektet jeg, forteller Skaaren.
Redd for ikke å våkne
I fem og ei halv uke lå Skaaren koblet til ballongpumpen, som holdt liv i ham mens han ventet på et nytt hjerte. Ganske raskt etter at han ble brakt til bevissthet fikk han beskjeden om at transplantasjon var eneste utvei.
– Direkte redd var jeg ikke, før det nærmet seg operasjon. Da fryktet jeg at jeg ikke skulle våkne igjen, og at datteren min på fem skulle bli farløs. Nå er jeg i kjempeform og trenger nesten ikke medisiner. Jeg har følelsen av å ha vært med i en eventyrfortelling, smiler Skaaren.
Naturlig nok er han merket av det som har skjedd. Fysisk gjennom et arr på brystkassen, men enda mer mentalt.
– Jeg har fått et helt nytt syn på livet og tar ingen ting for gitt lenger, sier Tom Skaaren med et hjerte som banker for en god sak: Organdonasjon.