Røyker du, men har ikke hørt om KOLS? Det er 30 prosent sjanse for at du kommer til å få denne snikende sykdommen som vil være nummer tre på statistikken over årsaker til dødelighet og sykelighet i 2020.
En frisk person som vil føle hvordan det er å ha KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom) kan ta 30 knebøy, og så holde for nesen mens hun puster gjennom et sugerør, sier overlege Rolf Walstad ved Lungeavdelingen.
At røyking kan gi kreft er mange klar over, men sykdommen KOLS har de færreste hørt om. 90 prosent av KOLS-tilfellene skyldes røyking. Når så rundt 30 prosent av alle nordmenn røyker, og en om lag like stor prosentandel av disse igjen utvikler KOLS, betyr det ca. 300.000 KOLS-syke. Årlig dør 2900 mennesker av KOLS i Norge og 15.000 legges inn på sykehus. 11-12 prosent av konsultasjonene hos allmennpraktikere skyldes denne sykdommen.
Russisk rulett
– I tillegg får røykere mange andre alvorlige plager, som hjerte-karsykdommer og forskjellige former for kreft. 70 prosent av de som røyker rammes av sykdommer relatert til tobakken. Det er som å spille russisk rulett, men du har to skudd i kammeret istedenfor ett, sier Walstad.
KOLS er en sykdom som sniker seg inn på pasienten. Forurensningen fra røyken gir en kronisk betennelse i luftveiene som gjør at luftrøret trekker seg sammen og blir sårt. Pasienten hoster mer og får tyngre for å puste, og tilstanden forverrer seg gradvis og langsomt. Det tar ca. 40 år å utvikle en alvorlig KOLS, så det er en sykdom man vanligvis får fra 65-årsalderen og oppover. Frisk blir du aldri, hvis du først har fått KOLS.
– Jeg ser hvordan pasientene lider og plages, og vi har ikke all verdens behandling å tilby. Inhalasjonsmedisiner og surstoff lindrer, men gjør ikke folk friske. Behandlingen fører bare til at symptomene ikke blir så framtredende og at livskvaliteten bedrer seg, forteller Walstad.
Røyk eller surstoff
Han opplever at det kan være vanskelig å få KOLS-pasienter til å gi opp røyken. Til tross for at de på grunn brannfaren må stumpe sigaretten for godt for å bli utstyrt med surstoffkolbe.
– Røykere som får infarkt har mye lettere for å slutte, fordi de opplever en akutt og dramatisk hendelse. Når pasienten er hos meg prøver jeg individuell motivasjon for å få vedkommende til å kutte ut røyken. De må være motiverte, først da kan jeg hjelpe dem, sier overlegen som er svært opptatt av forebyggende virksomhet.
– Spirometri (måling av lungekapasiteten) må gjøres hos alle røykere. Problemet er at mange tenker: Dette angår ikke meg.
I studietiden i Nederland hadde Walstad en sigarfabrikk som nærmeste nabo. Da røykte han litt sigar, men ble røykfri da han begynte som lungelege.
– Det bør ikke lukte røyk av meg når jeg er med pasienter, og det er vanskelig å se sykehusansatte røyke på jobb. Vi jobber med helse, og forebygging er utrolig viktig. Eksempelets makt betyr mye, og derfor bør vi gjøre det vi kan for holde sykehuset røykfritt, sier Rolf Walstad.