– Jeg føler meg mer sliten når jeg våkner om morgenen enn når jeg legger meg om kvelden. Og samboeren klager voldsomt på snorkingen, sier Olsen. Han tilhører de rundt 5 prosent av den voksne befolkningen som sliter med pustestopp når han sover.
Sonden som er satt inn gjennom nesen hans går ned spiserøret og måler blant annet luftstrøm, trykket på ulike steder i luftveiene og lydnivået i munnhulen. Via en sensor på en finger måles det kontinuerlige surstoffnivået i blodet og pulsen, og i løpet av en natt samles informasjon som gjør det mulig å stille en diagnose og utrede hva slags behandling som egner seg for ham.
Verdens første
– Det avanserte utstyret, som er utviklet i Norge, gjør det mulig for oss å plukke ut de pasientene som egner seg for å få satt inn implantater i ganen, og dermed unngår vi uhensiktsmessig behandling. Dette er den eneste kirurgiske behandlingen mot snorking som ikke skader vevet i ganen, og den gir derfor mindre ubehag og komplikasjoner etter inngrepet. Rundt en tredel av pasienter med pustestopp kan hjelpes med denne behandlingen, sier overlege Dr.med. Ståle Nordgård ved Avdeling for øre-nese-hals- og kjevekirurgi.
For drøyt to år siden gjorde han verdens første inngrep på mennesker i lokalbedøvelse med implantatet, for å fjerne snorking. Tre små biter av materialet dacron blir satt inn ved hjelp av et spesialkonstruert pistol-lignende instrument, for å stive av vevet i den bløte ganen. Eneste spor er tre røde prikker.
I disse dager publiserer Nordgård den første medisinske artikkelen i verden om implantater i ganen, og metoden er nå godkjent behandling både i Europa og USA. Til høsten skal snorkeprosjektet presenteres på verdens største kongress for øre-nese-halslidelser i New York.
Uten smertestillende
– Ettårsresultatene for snorkeprosjektet viser at drøyt 70 prosent av pasientene, og omtrent like mange pårørende, er fornøyde etter inngrep med implantater. Det er samme suksessrate som andre typer inngrep med større bivirkninger, forteller Nordgård.
Pasientene i snorkestudien var i snitt sykmeldt i to dager etter inngrepet, og en tredel brukte ikke smertestillende. Til sammenligning gir laserbehandling av ganen sykmeldinger på 10-14 dager, mens pasienter som behandles med strøm med radiobølgefrekvens sykmeldes i rundt fem dager.
Nå har altså Nordgård tatt snorkeprosjektet et steg videre, til å studere pasienter som opplever en alvorligere konsekvens av snorkingen: Søvnapné (pustestopp). Så langt er 30 operert, og resultatene er lovende.
Liten tunge
– Av de 17 som har vært til tremånederskontroll er det bare tre som ikke har opplevd bedring etter å ha fått satt inn implantater.
– Hvilke forutsetninger bør være til stede for at implantatene skal gi ønsket resultat?
– Metoden egner seg for pasienter som ikke er operert fra før, men tungestørrelse og kroppsmasseindeks spiller også en rolle. Av pasienter med relativt liten tunge er 85 prosent fornøyd, mens det samme gjelder for halvparten av de med stor tunge. Kroppsmasseindeksen bør være under 30, sier Ståle Nordgård.
Mannen med sonden i nesen værer på sin side håp om et liv med bedre søvnkvalitet.
– Jeg håper at jeg får hjelp til å få slutt på snorkingen, slik at kroppen roer seg og får den søvnrytmen den skal ha, sier Stig Are Olsen.
Hva er søvnapné?
Søvnapné defineres som et opphold i innpusting på minst ti sekunder. Ved fem eller flere slike opphold i timen kan det dreie seg om søvnapnésyndrom, noe som reduserer dyp søvn og surstoffnivået i blodet under søvnen. Tilstanden kjennetegnes av korte oppvåkninger etter pusteforstyrrelser. Tilstanden forekommer hyppigst blant overvektige, middelaldrende menn. Kjennetegn på tilstanden er snorking – ofte høylytt med pustestopp– urolig nattesøvn og tretthet på dagtid.
Forsker mot doktorgrader
Snorkeprosjektet sovner ikke inn med det første. Legene Brit Kari Stene og Ketil W. Skjøstad er i gang med hver sin studie. Stene skal sammenligne ulike behandlingsmetoder for lett til moderat grad av obstruktiv søvnapné. Skjøstad skal forske på fysiologiske aspekter ved økt søvnarbeid.
Snorking gir overskudd
Snorkeprosjektet har vært et overskuddsforetak for sykehuset. Over 1000 pasienter er utredet ved hjelp av utstyr som er 50 prosent finansiert av forskningsmidler, og de samme midlene skal finansiere nytt utstyr som gjør det mulig å behandle nye pasientgrupper. Prosjektet har også generert betydelige midler til stipender for kompetanseheving blant leger og sykepleiere.