Avdeling for hjertemedisin har tatt i bruk to nye angiolaber, og kapasiteten på overvåkningen er nesten doblet. Det betyr mindre ventetid og økt trygghet for hjertepasientene.
– Dette er et enormt framskritt for hjertepasientene i hele helseregionen. Jeg lover at vi skal korte ned ventetiden for pasienter som trenger hjerteangiografi, og ombyggingen vil dermed ha en heldig effekt for å redusere korridorbelegget, sier avdelingssjef Knut Bjørnstad ved Avdeling for hjertemedisin.
I september tok avdelingen i bruk A8 igjen etter at posten har vært sommerstengt under ombyggingen. Nå rommer den to angiolaber og tolv senger for overvåkning av hjertepasienter. Det dreier seg om plasser for pasienter med livstruende tilstander, som store hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Et firesengsrom er satt av til pasienter som har fått akutt utblokking av kransårene. Det er også plass til en respiratorpasient og en til to pasienter som trenger pustestøtte via maske.
Viktig nærhet
Med hjerteovervåkningen er det mulig å gjøre kontinuerlig EKG og trykkmålinger forskjellige steder i hjertet. Bemanningen blir dessuten større enn på en vanlig sengepost. En annen stor fordel er nærheten mellom angiolabene og overvåkningen. Tidligere disponerte avdelingen en drøyt ti år gammel hjerteangiolab i lokalene til Hovedrøntgen i 1. etasje i høyblokka og en ved St. Elisabeth. Sistnevnte skal fortsatt brukes, og den ene av de to nye kan settes av til akutt utredning og utblokking av pasienter med hjerteinfarkt.
- Angiografi er en aktivitet vi får stadig større behov for, og med angiolabene lokalisert ved overvåkningen slipper vi heretter unødig transport av alvorlig syke mennesker for å undersøke dem, forteller Bjørnstad.
Øker med 1000
I 2002 gjorde avdelingen hans 2602 hjertekateriseringer og 1045 utblokkinger. Metoden går ut på å føre et kateter inn via lysken eller armen for å se hvor kransårene, som skal forsyne hjertet med blod, er tette. Deretter går legen inn med en sonde som brukes til å stake seg gjennom blodproppen, og sonden er samtidig ledesnor for en ballong som blåses opp og utvider det tette området i kransåren. Med de nye labene regner Bjørnstad med at kapasiteten på denne typen undersøkelse og behandling økes med rundt 1000 pasienter i året.
– Pågangen fra andre sykehus i regionen er enorm. Med utblokking av kransårene kan behandlingen gjøres både hurtigere og mer fullstendig enn når pasienten får blodfortynnende medisin for å løse opp blodproppen i kransåren. Det igjen sparer hjertet for belastning, sier avdelingssjefen.
Pasientvennlig
Og det er ikke bare akuttpasientene som vil nyte godt av de nye angiolabene. I dag ligger flere pasienter til enhver tid på sykehuset, mens de venter på utblokking. Kapasiteten på angiografi har vært begrensningen.
– Vi håper å få ventetiden ned fra dagens 5,9 døgn pr pasient til 2-3 døgn. Selve utblokkingen er veldig pasientvennlig og økonomisk gunstig, spesielt i den grad den kan erstatte hjertekirurgi. I de fleste tilfellene spaserer pasienten ut av sykehuset et par dager etter innleggelse. Og for personalet er det selvsagt inspirerende at vi er på høyden kapasitetsmessig, sier Knut Bjørnstad.
Tekst: Jørn J. Fremstad