Hjerteproblemene gjorde at han sto opp om natta fordi han ikke torde sove. Endelig kan Roy Ketil Røstad leve som normalt.
- Det går bra. Ubehaget er borte, og jeg savner absolutt ikke tablettene, sier Røstad og sender noen hjertelige tanker både til den italienske kirurgen Ottavio Alfieri og de som har hjulpet ham ved Avdeling for hjerte- og lungekirurgi.
En hjerteklaff som ikke fungerte som den skulle, kombinert med hjerterytmeforstyrrelser, gjorde dagene tyngre for den ellers så aktive 39-åringen. Verst var den ustabile hjerterytmen.
– Rett som det var sto jeg opp om natta og torde ikke legge meg igjen. Jeg var ofte trøtt på arbeid, og ble redd for å gjøre anstrengende ting. Bedriftsfotballen måtte jeg slutte med, fordi jeg ble fort sliten, forteller ørlendingen.
Måtte opereres
I fjor sommer kom beskjeden om at operasjon var eneste utvei. Naturlig nok var ikke Røstad særlig glad for å høre det.
– Men når jeg fikk tenkt meg litt om, var det greit. Da spørsmålet om å reise til Italia kom, sa jeg ja med en gang. Jeg så nemlig mørkt på at det eventuelt skulle settes en mekanisk del inn i hjertet mitt. Nå kan jeg slippe å gå på blodfortynnende medisin ut livet.
– Hvordan opplevde du oppholdet i Italia?
– Litt språkvansker var det, men det er da alltids noen som kan engelsk. Ellers opplevde jeg ikke noen særlig forskjell i forhold til norske sykehus, men jeg tror det var viktig at jeg har vært ute og reist en del før.
Hjerte for hester
I skrivende stund går Røstad på aktiv sykemelding, men snart er han tilbake i full jobb ved maskineriet i produksjonen hos Scanbio i Bjugn. Interessen for travsport har han også begynt å dyrke aktivt igjen. Røstad har utleiestall med plass til 11 hester, og har selv interesse i et par travere, så faren og svogeren har vært gode å ha i tiden etter operasjonen.
– Fysisk var jeg litt sterkere før operasjonen enn pr i dag, men jeg føler meg friskere likevel. Mye skyldes nok at den psykiske belastningen er borte. 14 dager før jeg dro til Italia kjørte jeg travløp på Leangen med Wenko, som jeg eier sammen med tre andre, og forhåpentligvis er jeg snart tilbake i sulkyen igjen. Men jeg har litt nerver når jeg kjører selv, smiler Roy Ketil Røstad.
Men nå galopperer det litt ekstra i brystet bare når Wenko stiller til start.
Jørn J. Fremstad