Genene våre bestemmer hvor mye morfin hvert enkelt individ trenger for å lindre smerte. Nå vil forskerne finne ut hvorfor vi reagerer forskjellig.
– I framtiden håper vi å være i stand til å gjøre en genetisk analyse av hver pasient, for å se hvor store doser morfin – eventuelt andre typer smertestillende midler – vedkommende trenger. Foreløpig er dette langt fram, men det fins mange eksempler innen medisinen hvor nærmest umulige problemstillinger er blitt løst i løpet av ti år, sier overlege Pål Klepstad.
Han er en av lederne i ei 12 personer sterk forskergruppe, hvor deltakerne er rekruttert både blant klinikere ved St. Olavs Hospital og grunnforskere ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved Det medisinske fakultet, NTNU. Nylig ble en del av arbeidet deres belønnet med en pris for beste forskningsbidrag under Nordisk konferanse for anestesi og intensivmedisin i Helsingfors. Klepstad mener kombineringen av kompetanse er årsaken til suksessen.
Verdensledende
– Vi utfyller hverandre i høyeste grad. Klinikerne kan ikke nok om analysearbeidet, mens grunnforskernes laboratorier ville stått tomme uten materiale fra pasienter. Jeg tror vi er verdensledende på forskning på pasienter innen temaet genetikk og opioder. Det skyldes igjen at miljøet i Trondheim er lite og nært, og at vi har et avslappet forhold til prestisje. Vi er et lag, sier Klepstad.
Tema for det prisbelønte arbeidet var: Hvorfor trenger forskjellige personer ulike mengder morfin. Ifølge Klepstad kan en pasient ha behov for opp til femdoblet dose i forhold til en annen for å oppnå samme effekt. Alder kan ha en viss betydning, men verken kjønn eller vekt spiller inn. 250 kreftpasienter deltok i studien.
– Noen pasienter er trolig blitt underbehandlet fordi de har fått det som er antatt normal dose morfin. Det er ikke fordi de ønsker å ruse seg at disse pasientene har bedt om større doser, forteller Klepstad.
Ulike folkegrupper
Pasientene i studien har fått morfin, og så har forskerne justert mengden til de har funnet den dosen som er optimal for hver enkelt pasient. Det vil si den dosen som gir best smertelindring. Størrelsen på disse dosene ble sammenlignet med de genetiske variasjonene. For å fastslå den genetiske profilen ble blodprøver sendt til genlaben, hvor genene som har betydning for virkningen av morfin ble analysert.
Forskergruppa har ikke tenkt å gi seg med dette. Tre doktorgradstipendiater er i gang med forskjellige arbeider innenfor samme tematikk.
– Hittil har vi kun studert trøndere. Nå er vi i gang med en studie på 3000 pasienter fra USA og flere europeiske land. Hensikten er både å samle et større antall pasienter og se på variasjoner innen ulike etniske folkegrupper. I tillegg har professor Ola Dale startet en studie på operasjonspasienter. Her ønsker vi å se om virkningen av morfinbehandlingen er den samme når pasienten ikke er påvirket av kreft, sier Pål Klepstad.
Tekst: Jørn J. Fremstad