Prognosen for pasienter med kreft i endetarmen er kraftig forbedret etter opprettelsen av Rectumcancerprosjektet. Prosjektleder Arne Wibe mener at det er enda mer å gå på.
Det nasjonale samarbeidsprosjektet overvåker samtlige norske sykehus som opererer endetarmskreft. Både tilbakefall og overlevelse registreres i Rectumcancerregisteret. De aktuelle avdelingene får tilsendt rapporter som inneholder både sine egne data og landsgjennomsnittet, for å kunne sammenligne seg med andre. Rapportene inneholder data om 3580 pasienter, og det er så mange at registeret er sikre på resultatene.
– Da kan avdelingene se om de gjør en tilfredsstillende jobb eller om det er ting å ta tak i. Det viktigste med prosjektet er kvalitetssikring av behandlingen. Hovedelementet er spesialisering og utdanning av kirurger, og ved hjelp av registeret overvåker vi kvaliteten. Der resultatene ikke er tilfredsstillende kan vi gå i dialog og gi veiledning, men vi gir ingen direktiver. Hver enkelt avdeling har ansvaret for kvaliteten på sin behandling, sier Wibe som er overlege ved Kirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital.
For stor variasjon
Før registeret ble opprettet i 1993 var frekvensen for lokalt tilbakefall på 28 prosent på landsbasis. Etter innføring av en ny operasjonsmetode, såkalt TME-teknikk, er det nå bare 13 prosent av pasientene som får slikt tilbakefall.
– Frekvensen for lokalt tilbakefall henger nøye sammen med helbredelse av sykdommen og er derfor vesentlig for pasientens livsprognose. Målet er å komme under 10 prosent tilbakefall. 36 prosent av de aktuelle avdelingene greier dette i dag, men fortsatt er det stor variasjon i resultatene. Den gruppa som har dårligst resultater kan forbedre seg mye, og rundt 30 prosent av avdelingene har et stort forbedringspotensial, mener Wibe.
St. Olav i toppen
Tallene viser at de sykehusene som opererer færre enn ti pasienter årlig har merkbart høyere frekvens av lokalt tilbakefall, og dårligere overlevelse for pasientene, enn større sykehus. Selv jobber Wibe ved en av landets ledende innen feltet. Kirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital ligger på 2-3 prosent tilbakefall, og er en av tre sykehus under fem prosent. Om det er best i landet ønsker ikke Wibe å svare på, men resultatet er meget bra.
– Vi legger vekt på å optimalisere kompetansen på operasjonsstua, og derfor har vi dedikerte kirurger som har ansvar for denne typen inngrep. Når færre har ansvar får de til gjengjeld stort behandlingsvolum. Tidligere var det vanlig med to kirurger ved disse operasjonene. Nå er det rutinemessig tre kirurger i feltet, for å sikre god tilgang og oversikt. Det krever større ressurser, mener vi mener det er en god investering med tanke på pasientens prognose, forteller Wibe.
Uten stråling
I tillegg er utredningen og kartleggingen av pasientene blitt bedre, slik at inngrepene kan planlegges nøye. Røntgendiagnostikken med MR og CT blir stadig forbedret.
– Selv om det er oppnådd gode resultater, er det viktig å holde trykket oppe i kvalitetsarbeidet. Det kommer stadig nye kirurger til ved de forskjellige avdelingene rundt i landet, sier Arne Wibe.
Han opplyser at resultatene er oppnådd kun ved kirurgi. Likevel er de norske gjennomsnittsresultatene like gode som utenlandske hvor det benyttes tilleggsbehandling med stråler og kjemoterapi. Slik behandling er både en belastning for pasienten og krever store ressurser. Operasjonsteknikken som er blitt innført her i landet medfører at 80-90 prosent av pasientene slipper stråling.
Tekst: Jørn J. Fremstad