Et nytt verktøy gjør det mulig å navigere en sprøytespiss inne i menneskekroppen. 3D-modellen hjelper legen å treffe korrekt med kompliserte injeksjoner.
Ved hjelp av avanserte CT- og MR-bilder har forskerne utviklet en tredimensjonal modell av anatomien i en skulder. Modellen kan sees i form av grafikk på en dataskjerm. Et optisk posisjoneringssystem, basert på infrarødt lys, påviser kontinuerlig posisjonen til sprøytenog sender informasjonen til dataprogrammet. – Her kalibreres informasjonen, slik at vi får sprøytespissens posisjon med en nøyaktighet på 1-2 millimeter. Navigasjonssystemet vi bruker gjør det mulig å se under hudens overflate og bak organer når spissen stikkes inn. Når du stikker, ser du posisjonen til sprøytespissen inne i skulderen i form av en peker på skjermen, sier forsker Geir Arne Tangen ved SINTEF som har vært med å utvikle 3D-modellen.
Flere kroppsdeler
Utviklingen av verktøyet er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, Det medisinske fakultet ved NTNU og St. Olavs Hospital. I begynnelsen av juni ble modellen testet under et ferdighetskurs for allmennpraktiserende leger og fysioterapeuter som jobber med behandling av pasienter med muskel- og skjelettlidelser. Systemet er i første omgang tenkt til trening, og deltakerne fikk prøve det på et preparat av en skulder. Responsen var positiv.
– Den nye 3D-modellen ga oss et fantastisk løft for å finpusse injeksjonsteknikkene. Den var overraskende bra, og jeg håper det er mulig å utvikle en tilsvarende modell for hofteleddet og korsryggen, sier kursleder Trond Iversen, til daglig assistentlege i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sykehuset Levanger.
Iversen ønsker å utvikle et tilsvarende injeksjonskurs for spesialister i ortopedi, revmatologi og fysikalsk medisin. Førsteamanuensis Jostein Halgunset ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK) er enig i at 3D-modellen bør utvides til å gjelde flere kroppsdeler. Han tror slik trening vil øke kompetansen hos målgruppa.
Kikkhull og telemedisin
– Mange vegrer seg for å stikke pasienten, fordi de er redde for at de ikke gjør det korrekt. Det er om å gjøre å stille spissen på riktig sted, med korrekt vinkel og dybde. Alle disse parameterne vil dette systemet fange opp, og forhåpentligvis vil treffsikkerheten være større etter kurset, sier Halgunset.
For forskerne på SINTEF er det interessant å utvikle modellen for bruk mot flere kroppsdeler. Rent teknisk er det ikke noe problem.
– Tilsvarende system brukes ved kikkhullskirurgi, og det er også tenkelig at det kan bli aktuelt innen telemedisin. Vi kan legge inn ulike typer data, og tanken er å lage en 3D-modell med mye mer informasjon, sier Geir Arne Tangen.
Tekst: Jørn J. Fremstad