- Når en får være med og etablere et feltsykehus i et land som er til de grader katastrofepreget og skakkjørt, blir en temmelig klar over hva en er nødt til å ha, og hva en ikke må ha, for å få ting til å fungere, sier Ystgaard.
Trondhjemmeren var medisinsk koordinator da Norges Røde Kors – i samarbeid med kanadisk Røde Kors – i oktober bygde et feltsykehus i den orkanrammede byen Gonaïves på Haiti. Byen er Haitis tredje største og ligger Poteau-regionen, hvor orkanen Jeanne i september krevde over 2 000 menneskeliv. Sykehuset som fantes den gangen er begravd under gjørme og nærmest totalt ødelagt.
Erfaren nødhjelper
Den erfarne kirurgen har hatt St. Olavs Hospital som yrkesmessig base siden 1986. Men nesten like lenge har han med ujevne mellomrom reist ut for å hjelpe mennesker som havner i nød på grunn av krig eller naturkatastrofer. Sudan, Afghanistan, Midt-Østen, Kenya, Rwanda, India, Pakistan. Og nå Haiti. Ystgaard har sett og opplevd død og forferdelse på nært hold.
Som regel har han vendt hjem med mer eller mindre tro på at det er håp om bedre tider for de land og samfunn han har gjort en akuttinnsats i. Denne gangen er den troen nesten helt fraværende. Etter at president Jean-Bertrand Aristide måtte flykte fra landet i februar, er det lite som tyder på at samfunnet vil gjøre som feltsykehuset; komme kjapt i velfungerende drift.
– Haiti er på alle måter et katastrofeområde, fattig på alt som kan kalles ressurser. Den internasjonale innsatsen nå i høst hjelper selvsagt på kort sikt. Men å gjenoppbygge denne nasjonen virker som en nesten umulig oppgave. Politisk er det fullstendig kaos, myndighetene er et trist kapittel… Best organisert og "pålitelig" er faktisk de største bandene, som livnærer seg på narkotikahandel. Det sier mye, mener Ystgaard.
Kan ramme igjen
Han frykter at det raskt kan bli bruk for hans kompetanse der nede igjen.
– Orkanen som herjet deler av Haiti i september var ikke mer unik enn at vind og flom av samme styrke kan ramme allerede neste år igjen. Jeg er redd Haiti ikke er bedre forberedt neste gang orkanen rammer landet.
Oppdraget hans denne gangen var nesten utelukkende administrativt. Det gikk ut på å lede arbeidet med å få sykehuset på plass og i drift.
– Litt kirurgi ble det, men det var utfordrende og spennende å få sykehuset opp og gå. Vi skulle bruke to til tre uker på oppgaven, men det tok noe mer tid. Blant annet fordi det ble umulig å transportere sykehuset på lastebiler fra flyplassen i hovedstaden Port-au-Prince. Veiene var for dårlige. Dermed måtte det sjøtransport til, noe som forsinket oss.
Gjengangrep
– Andre medier har omtalt gjengangrep på blant annet matvarekolonner. Opplevde du slike dramatiske episoder personlig?
– Nei, ikke på den måten. Røde Kors sine sikkerhetsfolk hadde gjort en god jobb på forhånd, slik at bandene holdt seg unna sykehustransporten.
Ystgaard fikk gjort jobben sin og returnerte til Trondheim. Etter en akillesoperasjon og påfølgende rekonvalesens, har han fått godt med tid til å følge med i hva som skjer på Haiti i fortsettelsen. Han gleder seg over å høre at sykehusdriften går bra. Kubansk helsepersonell gjør jobben på et sykehus med godt utstyr og nærmere hundre senger. Når nytt permanent sykehus står klart vil utstyret fra feltsykehuset flyttes over dit.
Verdifullt arbeid
Tross pessimismen på Haitis vegne er det en mann full av pågangsmot og iver som snakker. Han er en helsearbeider med en ekstraordinær lyst til å hjelpe, uten at han personlig tjener på det økonomisk.
– Som spesialist på oppdrag for Røde Kors har en ei ok lønn. Men det er ikke derfor folk reiser ut i slike ærend. En blir ikke rik på penger, men får mye lærdom og fine opplevelser. Det høres kanskje rart ut å kalle dette et artig arbeid, men det er det også, sier Brynjulf Ystgaard, som gjerne ser at flere kolleger ved St. Olavs Hospital gjør som ham.
– Jeg kan gå god for at Røde Kors sin hospitalbygging er effektivt og verdifullt nødhjelpsarbeid. Men det er behov for flere medarbeidere. Er du interessert, så ta gjerne kontakt med meg, sier han. Og gir samtidig ros til sin egen arbeidsgiver, som han synes har vært svært grei å ha med å gjøre når Røde Kors har kalt ham til ny tjeneste.
Av Egil Hofsli