Kvinnen hadde slitt med fugleskrekk i 50 år. Etter to timers terapi hos lege Ludger Kaiser (bilde) på Østmarka holdt hun en fugl i hånden.
Kaiser har nylig avsluttet en studie for å se hvordan den relativt unge behandlingsmetoden EMDR (Eye Movement Desensitazation and Reprosessing) fungerer på personer som har en fobi som er så sterk at livskvaliteten reduseres. Resultatene av studien hans er ikke endelig klare, men funnene er lovende.
– På grunn av fobien mot fugler kunne ikke kvinnen engang sitte på utekafé. Vi testet henne i forhold til en utstoppet måke, og før terapien kunne hun ikke gå nærmere fuglen enn to meter. Etterpå holdt hun fuglen i hånden, forteller Kaiser.
Metoden EMDR handler om dobbel stimulering: Terapeuten fokuserer mentalt på de minnene som var mest forstyrrende hos pasienten da fobien ble utløst, og han utsetter samtidig pasienten for ytre stimuli. EMDR ble utviklet av psykologen Francine Shapiro som oppdaget at det var mindre stressende å tenke på traumer når hun samtidig gjorde bevegelser med øynene. Av praktiske årsaker valgte Kaiser å tappe med fingrene i håndflaten til sine pasienter.
Trenger slanger
Den vanligste terapien mot fobier er ikke EMDR men eksponering. Det vil si at pasienten gradvis nærmer seg fysisk det vedkommende er redd for. En person som er blitt bitt av en hund oppholder seg sammen med en hund og vil til slutt være i stand til å klappe den. Han lærer da at hunden er ufarlig, og angsten for hunder vil avta.
I mange tilfeller er denne formen for terapi vanskelig å gjennomføre. Å kurere flyskrekk blir fort kostbart, mens det kan by på praktiske problemer å skaffe til veie de dyrene som folk har fobier mot, for eksempel slanger.
– Av praktiske årsaker er selvsagt EMDR et godt alternativ til eksponering, men jeg mener også at metoden er bedre egnet hvis det er mulig å konkretisere én traumatisk hendelse hos pasienten, sier Kaiser.
Sterke dyrefobier
24 personer med sterke dyrefobier – mot slanger, fugler, meitemark, veps og så videre – inngikk i Kaisers studie. Disse ble tilfeldig fordelt i to grupper.13 fikk EMDR, mens de øvrige 11 fikk annen behandling i form av avslappingsøvelser.
I EMDR-terapien satte Kaiser fingeren på fire hendelser hos pasienten: Tidligste erfaring av angst, den sterkeste opplevelsen, den mest aktuelle opplevelsen og et tenkt scenario.
– Formålet med terapien er å prøve å få pasienten til å anse de negative episodene som utløste fobien for avsluttet; og kunne leve med dette minnet uten at det ødelegger framtida, forklarer Kaiser.
På kafé igjen
Behandlingen foregikk i to-tre timer. Før behandlingen startet ble personene testet i forhold til de dyrene de hadde fobi mot, og etter terapien gjennomgikk de en ny test. 6-12 uker seinere ble de testet igjen, før de ble behandlet ved hjelp av eksponering. Det hele ble avsluttet med en fjerde og siste test. Under testene ble deltakerne oppfordret til å gå så nær dyrene som de ønsket, uten å bli utsatt for press fra vedkommende som utførte testene.
– Kvinnen med fobi mot fugler rapporterte at hun kunne gå på utekafé, og eksponere seg for fugler, i perioden mellom den andre og tredje testen. Hos henne tok den avsluttende eksponeringsbehandlingen kun 15 minutter, og dette er en behandlingsform som vanligvis tar tid, sier Ludger Kaiser.