Vaktpostmetoden sparer mange kvinner med brystkreft for unødige plager. Teknikken er blitt karakterisert som en revolusjon innen brystkreftkirurgi.
- Dette er et vel så stort framskritt som brystbevarende kirurgi, fordi vi finner det korrekte stadiet for sykdommen med et svært lite inngrep, sier Hans Fjøsne. I 1997 ble seksjonsoverlegen ved Kirurgisk avdeling den første i Norge som benyttet teknikken.
Lymfeknuter
Brystkreftoperasjoner er utført siden 1870, men for å fjerne eventuell spredning av kreften er alle lymfeknutene i armhulen nærmest svulsten blitt operert bort i tillegg til svulsten i brystet. Denne metoden har sin pris for pasienten. Hvis knutene i armhulen fjernes stopper også drenasjen av armen, og lymfeansamlingen kan i verste fall gjøre den tykk som en stokk.
– Rundt 20 prosent av alle pasienter som opereres for brystkreft kan få plager fordi lymfeknutene fjernes. Det gir både hevelse, smerter og redusert kraft i armen. Hevelsen kan komme etter et år eller fem, men blir kronisk hvis den først kommer. De med størst plager blir uføre, forteller Fjøsne.
120 år
Det skulle gå over 120 år før noen fant en mulig løsning for å unngå bivirkningene. Alle svulster har en lymfedrenasje, og kreftceller fra svulsten løsner og blir ført via lymfekarene til lymfeknuten. En kubansk lege begynte å forske på problemstillingen ved kreft i penis, og så kom tanken om å benytte metoden ved brystkreft.
I 1994 startet forsøk med å sette fargestoff rundt svulsten, og forskerne fant at fargen fulgte lymfekarene. Ved brystkreft ligger lymfeknutene i armhulen nærmest svulsten, og den første lymfeknuten i armhulen fargestoffet nådde fram til ble kalt vaktpostknuten. Dermed var det ikke lenger nødvendig å operere vekk alle lymfeknutene i armhulen bare for å se etter spredning.
Radioaktivitet og farge
– Nå bruker vi både radioaktivitet og farge. Den radioaktive isotopen gjør oss i stand til å lage et bilde på forhånd, og den gir signal til en geigerteller mens vi opererer. Dermed kan vi både se fargen og høre signalene. Hvis vi finner en radioaktiv lymfeknute som er blå, er vi temmelig sikre på at dette er vaktpostknuten, forteller Hans Fjøsne.
En ørliten feilkilde finnes, men den overskygges av den positive effekten vaktpostteknikken gir.
– De fleste har 10-15 lymfeknuter i det aktuelle området, og nå kan vi nøye oss med å fjerne 1-3. Det gir en betydelig gevinst å kunne sjekke om det er kreft i akkurat den knuten, sier Fjøsne.
80 prosent unødvendig
Legene er blitt flinkere til å oppdage svulsten på et stadig tidligere stadium, og det gjør at risikoen for spredning til lymfeknutene minker. Da Fjøsne begynte å bruke vaktpostteknikken for drøyt fem år siden hadde kun 40 prosent av de brystkreftopererte spredning til armhulen. Det betyr at lymfeknutene ble fjernet unødig i 60 prosent av tilfellene. Ved spredning brukes den tradisjonelle metoden.
– I dag vil antakeligvis rundt 80 prosent av fjerningen av lymfeknuter være unødvendig, og dette forsterker behovet for å operere med vaktpostteknikken. Vaktpostknutene blir grundigere undersøkt enn om vi hadde tatt ut alle lymfeknutene og fettvevet rundt, og derfor får vi sikrere diagnostikk og et bedre grunnlag for å bestemme videre medisinsk behandling som tilleggsgevinst, forklarer seksjonsoverlege Hans Fjøsne.
Jørn J. Fremstad