Etter to år der hun kombinerte jobb og studier, delvis sponset av en velvillig avdelingsledelse, deretter en påfølgende ettårig studiepermisjon, fullførte Annelie Leiulfsrud hovedfagsstudiet sitt i oktober 2005. Studiepermisjonen ble tilbrakt i USA, ved universitetet i Wisconsin. I tillegg til videreutdanning i ergoterapi har hun syv års universitetsutdanning bak seg. Nå er hun tilbake i jobb ved Avdeling for spinalskader, der hun arbeider med ryggmargskadde pasienter.
Del av teamet
Ved Avdeling for spinalskader jobber man tverrfaglig, der flere yrkesgrupper samles i et team rundt pasienten; lege, sykepleier og hjelpepleier, psykiatrisk sykepleier, spesialpedagog, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, brukerkonsulent og fritidsleder. Dette er avdelingens store styrke, ettersom man da kan tilgodese de fleste av pasientens mange behov, mener Leiulfsrud. Ergoterapeutene tar hånd om en rekke oppgaver knyttet til pasienten, som trening av aktiviteter i dagliglivet. Det handler også om å skaffe eller utvikle hensiktsmessige hjelpemidler til bolig, skole/arbeid og fritid. Teamet har også kontakt med hjemkommunene og ergoterapeuten deltar ofte på hjemmebesøk for å gi råd om nødvendige boligendringer.
- Vi har en livslang oppfølging av pasientene våre, forteller Annelie Leiulfsrud, som setter stor pris på jobben sin. Selv har hun arbeidet med ryggmargskadde pasienter siden 1988, de første årene i Sverige, siden 1995 i Trondheim.
- Det var veldig artig å komme tilbake i jobb etter permisjonen. Jeg har savnet pasientkontakten og kollegene mine.
Kritiske spørsmål
Hovedoppgaven består av to artikler som drøfter ICF (International Classification of Function Disability and Health), en internasjonal klassifisering av funksjonshemming, funksjon og helse. Dette klassifiseringsinstrumentet ble lansert i Norge i 2004. Det ble fra statlig hold besluttet å bruke ICF i Helse- og trygdeetaten, som et utfyllende virkemiddel til legenes ICD-10.
I den første av artiklene sine tar Leiulfsrud utgangspunkt i en del kritiske spørsmål til metoden bak ICF, hva måler ICF, og hvordan måles dette. Den andre artikkelen tar for seg teorien, ideen bak og ambisjonene knyttet til ICF.
- Som ergoterapeut synes jeg dette instrumentet er interessant, satt inn i en praktisk sammenheng. Men i dag er denne modellen underutviklet, den ser i stor grad bort fra noe så viktig som pasientens eget initiativ, engasjement, vilje, motivasjon og ønsker. ICF foregir også å være et universelt instrument, men er basert på vestlige verdier som ikke umiddelbart behøver være overførbare til andre kulturer, sier Annelie Leiulfsrud. Hun mener at neste skritt i utviklinga av ICF er vektlegging av aktivitet og deltakelse, og en praktisk tillemping til aktuelle pasientgrupper, noe hun selv planlegger å gå videre med.
Ikke minst var det flott for Annelie Leiulfsrud å komme tilbake til flunkende nye lokaler med gode arbeidsforhold, i fjerde etasje i Nevrosenterets østfløy!
Tekst: Hilde Kat. Eriksen