Pasientene møter en ny ekspedisjon når de kommer til den kommunale legevakten som holder hus på Øya. Her sørger en sykepleier for at pasienten kommer til riktig behandling på riktig sted.
Riktig sted kan være legevakten, fastlege, kommunal legevakt i nabokommunene eller til ortopedisk poliklinikk ved St. Olav.
Dette tiltaket skal blant annet bidra til å korte ventetiden for de som trenger behandling ved legevakten, som tidligere het allmennlegevakten.
– Det er ikke alltid lett å finne ut hva som er best for den enkelte pasient, sier avdelingsleder Eva Grundskog ved Akuttavdelingen. Ingen pasienter skal avvises, men vises til riktig sted. Målet er å gi den enkelte pasient det beste tilbud ut fra situasjonen, og det behøver ikke alltid være legevakten, men kanskje fastlegen.
Kølapp til beste
Tidligere har alle pasienter stått i kø ved legevakten.
– Køståing når man er syk eller skadd er ingen ok sak, sier Eva Grundskog. Det nye systemet med kølapp skal sikre at pasienten blir ivaretatt riktig. Pasienter som må ha hjelp øyeblikkelig, har mulighet til å signalisere dette til ekspedisjonen, og de vil bli ivaretatt umiddelbart.
Ortopedisk skadepoliklinikk
– Fra 2. mai 2005 skal ortopedisk skadepoliklinikk i betydelig større grad ivareta oppgaver som tilhører spesialisthelsetjenesten, forteller avdelingslederen. Den kommunale legevakten skal fra samme dato behandle skader som kan håndteres av kommunehelsetjenesten i tillegg til medisinske tilstander.
Pasienter som trenger kontroll ved ortopedisk skadepoliklinikk vil fortsatt få time der.
Nabokommuner
Trondheim kommunale legevakt ikke er legevakt for nabokommunene og har ikke ansvar for pasienter derfra. Dersom man blir syk eller skader seg under opphold i Trondheim så har legevakten her ansvaret. Dersom en pasient fra Melhus oppsøker legevakten på Øya så skal han/hun vises tilbake til legevakten i hjemkommunen dersom tilstanden tillater. Dersom pasientens tilstand ikke tillater det, eller pasienten kommer med en henvisning, så vil St. Olavs Hospital, Akuttmottaket, ta imot pasienten.
Tekst: Astrid Haugen