Livsstil er blitt et slapt moteord som dekker alt og ingenting og dermed forklarer lite. Et typisk eksempel kan hentes fra siste utgave av Dagens Medisin hvor det står:"Livsstilsendring bedre enn insulin". Så bare diabetikerne endrer livsstil så kan de kaste sprøyta? Mon det.
Sin egen lykkes smed
Om en pirker litt i begrepet viser det seg å ikke være så tannløst som det kan synes ved første øyekast, moralismen tyter fram. Det å snakke om livsstil er en måte å individualisere ansvaret for egen helse på. Enhver er sin egen lykkes smed, går det galt har vi oss sjøl å takke, fordi vi ikke valgte riktig livsstil. Vi får høre at bare vi hadde spist mindre fett eller sukker, gått mer på tur, drukket litt mindre eller litt mer alkohol, slutta å røyke og ikke bodd aleine, ville alt rettet seg til det bedre.
Markedsstyrt
Slike tanker synes også å være framherskende i statsråd Høybråtens departement. Riktignok skal "forholdene legges til rette" for at vi skal klare å endre livsstil, men det er markedet som skal styre. Så lenge det er mer penger å tjene på å selge cola og billig burger enn på fersk fisk og grønnsaker går det som det går.
Å endre livsstil makter bare de færreste av oss om det ikke står om livet, selv med legehjelp på grønn resept. Noen vil nok klare det, og de kommer i ukebladet etter å ha slanket seg 60 kg, mens vi andre vralter av gårde med de kiloene vi har lagt oss til, og noen fler om ikke lenge. Skal vi endre praksis må rammene rundt vår praksis endres. Rammene for helsa bestemmes av arv og oppvekst, av utdanning og arbeidsforhold, og derav følgende inntekt og bofohold.
Samfunnsforhold
Historisk sett har for eksempel bilen og mindre fysisk arbeid for de aller fleste ført til en radikal endring av rammene rundt våre liv. Når rammebetingelsene endrer seg, endres også helsetilstanden i befolkningen. Under siste krig var det lite mat, spesielt lite søt mat, og forekomsten av en rekke "livsstilsykdommer" gikk ned. En lærdom av det burde være at skal befolkningen spise mindre fett nytter det ikke å ta fettet ut av melka, og fortsatt selge smøret billig.
Livsstil er det vi er bekvemme med, innafor de rammene som er satt. "Freedom is to stay easy in your harness" som den amerikanske poeten Robert Frost uttrykte det. Trua på at det går an å pålegge oss å endre holdninger er like grunnfesta som den er naiv. I mange ti-år har myndighetene forsøkt å få oss til å slutte å røyke gjennom å påvirke våre holdninger til det å røyke, uten særlig effekt. Det er først nå, når det legges fysiske hindringer i vegen for røykinga av vi ser det monner. På dette området har statsråden truffet blink.
Hendelig uhell
I mitt eget fag var det lenge vanlig å begrunne arbeidsulykker med menneskelig svikt. Det var den skadedes egen skyld og dermed ikke noe andre kunne gjøre noe med. Hendelig uhell var standard forklaring. Nå har vi skjønt at kan et uhell inntreffe, så vil det inntreffe, før eller seinere, og det er ingen gitt å si når. Idiotsikkerhet er derfor et stikkord i kampen mot arbeidsulykker. Det holder ikke med holdningskampanjer. Om en ønsker at folk ikke skal ramle ned fra stillaset er det ikke nok å be dem la det være, det må opp et rekkverk!
Håkon Lasse Leira, Arbeidsmedisinsk avdeling, til Pulsen nr 3/2005.