Så mye som én av ti nordmenn kan ha en form for bipolar lidelse. Ofte dreier det seg om kreative personer med stor arbeidskapasitet.
Det eksisterer flere typer bipolare lidelser, men tilbakevendende depresjoner er et fellestrekk. Flertallet med slike lidelser har ikke vært maniske, men har hatt forskjellige grader av oppstemthet eller perioder med økt aktivitet. Overlege Arne Vaaler ved Psykisk helsevern på Østmarka mener at prognosen for å holde seg frisk er god.
– Bipolare lidelser er mye vanligere enn vi trodde. Dataene usikre, men hvis vi tar med alle vi tror har en bipolarlignende tilstand dreier det seg om 8-10 prosent av befolkningen. Hvis personen erkjenner at han/hun er bipolar, det stilles en dekkende diagnose og gis riktig behandling vil de aller fleste ha samme livsmuligheter som alle andre, mener Vaaler.
Avliver myte
Myten om at det dreier seg om ressurssvake mennesker vil han til livs.
– Jeg har mange pasienter som har kreativitet og arbeidskapasitet på et nivå langt over mitt eget. Mange skaper utrolig mye mellom depresjonene. Totaliteten av alt pasientene lærer meg gjør at jeg har en veldig berikende jobb, sier han.
Viktigste symptom på en bipolar lidelse er tilbakevendende smertefulle depresjoner. Du føler deg nedstemt. Ting som før ga glede, som å treffe andre mennesker, gjør ikke det lenger. Ofte forsvinner matlysten, og søvnmønsteret endrer seg. Du mister konsentrasjonen og klarer ikke jobbe. Lengden på periodene med depresjoner varierer veldig, men noen uker eller måneder er det vanligste.
Arv innvirker
Vaaler beskriver bipolar lidelse som en tilstand, og en sykdom i de alvorligste tilfellene. – Du er syk når du er i en depresjon, men ellers er du like arbeidsfør som andre. Dette kan være problematisk, og nettopp derfor er det viktig at folk erkjenner at det ikke er noen katastrofe når de blir syke.
– Hvorfor oppstår bipolare lidelser?
– Årsakene er kompliserte og sammensatte. Arv er en betydelig komponent.
Behandlingen varierer, men det er vanlig å gi medikamenter i form av antidepressive eller stemningsstabiliserende midler. Behandlerne går mer og mer over til sistnevnte, men Vaaler tror ikke på piller alene. Hva slags type bipolar lidelse pasienten har er avgjørende når behandling diskuteres.
Unngå misforståelser
– I forebyggende behandling bruker vi stemningsstabiliserende midler, og det finnes preparater som folk kan fungere greit med. Samtaleterapi betyr mye for noen, for å få råd om livsførsel og lære litt om faresignaler. Antidepressive midler kan ha bivirkninger, i form av økt angst, mageproblemer og mindre seksuell lyst og evne.
– Hva med pårørende?
– Det er viktig med oppfølging og informasjon for å unngå misforståelser. Barn vil ofte tenke: Er det noe jeg har gjort galt? sier Arne Vaaler.
Bipolar lidelse har høy prioritet i forskning, både internasjonalt og nasjonalt. St. Olavs Hospital satser tungt på den nasjonale studien Nor-BRAIN.
Tekst: Jørn Fremstad