En genistrek! Slik beskriver Hilde Leraand det nye lærings- og mestringssenteret på Tiller. Hun mener senteret er et viktig trinn to i behandlingen for mennesker med psykiske lidelser.
I 1997 sa livet stopp for Hilde Leraand. Det var ett år etter at hun ble utsatt for væpnet ran.
– Jeg ble sykmeldt og taklet ikke hverdagen lenger. Etter ett år kom alt med full tyngde, forteller hun. I åtte år har hun vært pasient ved Haukåsen med diagnosene posttraumatisk stressyndrom og panikkangst. Nå fortsetter behandlingen ved Tiller DPS (distriktspsykiatrisk senter).
– Her gis det veiledning og det stilles krav. Vi blir tatt på alvor og får en mykere overgang til en vanlig livssituasjon, sier Leraand. Hun tror det styrker tilbudet til pasientene at fagmiljøene nå er samlet på Tiller og lettere kan søke råd hos hverandre. – Ja, på mange måter blir det en læringsarena for fagfolkene også, smiler hun.
Ut av båsen
Hilde Leraand beskriver omgivelsene på Tiller som pene og trivelige, og mener de nye lokalene bidrar til å avmystifisere mytene om psykiatrien. Selv om hun roser tilbudene ved Haukåsen, legger hun ikke skjul på at Haukåsen også har et stempel som stigmatiserer bildet av en psykiatrisk pasient.
– Omgivelsene på Tiller har rett og slett en avslappende effekt – her settes vi ikke i bås som psykiatripasient.
Ta livet av mytene
– Jeg kjenner meg ikke igjen i bildet som viser at ingen får hjelp i psykiatrien. Det er for mye fremmedfrykt og for mange myter, mener Leraand. Hun er klar på at det er pasientene selv som kan gi bildet en annen farge. – Ved å fortelle våre historier kan vi gi andre håp.
Skolen på Haukåsen har vært et viktig tiltak på hennes vei tilbake til en vanlig livssituasjon.
– Her har jeg fått et nettverk og det er inspirerende å se at andre utvikler seg. Det er ikke farlig å ha en psykisk lidelse – for det finnes råd. På Haukåsen har jeg fått hjelp til å ta kontrollen tilbake. Det er slike historier vi må formidle.
Det begynte med to fag, men neste år går Hilde Leraand ut med generell studiekompetanse. Hun mener at det ikke hadde vært mulig i en vanlig skolesituasjon. Nå ser hun optimistisk fremover og tror lærings- og mestringssenteret vil bidra til at flere klarer å fullføre skolen.
Tekst: Marit Kvikne