Du produserer selv den beste reservedelen hvis det fremre korsbåndet i kneet ryker. Ortopeden kan operere inn ei sene høstet fra din egen kropp
– Korsbåndskader rammer ofte unge folk, i aldersgruppa 10-25 år. Det opererte kneet skal fungere gjennom et langt liv, og da er det viktig å gjøre ordentlig arbeid, sier Jon Olav Drogset.
13. oktober disputerer overlegen ved Ortopedisk avdeling for graden dr.med. ved NTNU med avhandlingen "Resultater etter kirurgisk behandling av fremre korsbånd". Hvert år skader om lag 4000 nordmenn fremre korsbånd, og rundt halvparten trenger operasjon. I en av studiene i doktorgradsarbeidet, hvor 150 pasienter er fulgt gjennom 17 år, sammenligner Drogset tre metoder å operere på:
* Sy sammen restene av korsbåndet som røyk.
* Sette inn et syntetisk korsbånd.
* Bruke en biologisk reservedel fra egen kropp.
– Konklusjonen er at pasientene har det best med egen reservedel, og den er i tillegg gratis. Syntetisk sene gir nesten like godt resultat, men det har vært litt problemer med at de ryker i en tidlig fase etter operasjonen. Å sy sammen det gamle er den desidert dårligste løsningen.
Nytt på et år
– Hvor hentes reservedelen fra?
– Det er mest populært å høste sener fra baksiden av låret. Det andre alternativet er å høste fra patellarsenen (kneskålsenen). Beinet svekkes i en periode etter inngrepet, men en ny sene dannes i løpet av et års tid, forteller Drogset som kan vise at pasientene har god nytte av å bli operert.
Pasientene blir bedt om å angi funksjonaliteten i det skadde kneet på en skala fra 1 til 100. Rett før operasjonen er gjennomsnittet 55, og to år etter operasjonen ligger det på 97.
Hvordan det nye korsbåndet skal festes, har han også sett på i doktorgradsarbeidet. Tradisjonelt har ortopedene brukt skruer av titan. Ulempen er at de er i veien hvis pasienten må opereres på nytt, og at de kan forstyrre bildet hvis pasienten undersøkes med MR. Derfor er det utviklet biologisk oppløsbare skruer av melkesyre.
Forebygger bruskskader
– I en studie viser vi at pasienter med oppløsbare skruer har mer vondt, er i mindre fysisk aktivitet og har dårligere funksjonalitet i kneet enn de som får operert inn titanskruer. Analyser tyder også på at de oppløsbare skruene fremkaller allergiske reaksjoner, sier Drogset som også har funnet at pasienter som pådrar seg bruskskader i kneet når korsbåndet ryker har større risiko for slitasjegikt.
– Derfor prøver vi å behandle bruskskader når vi oppdager dem, for å forebygge. Bruskcelletransplantasjon er en av metodene. Vi tar ut celler fra pasienten, dyrker nye i laboratoriet og setter dem inn i kneet igjen, sier Jon Olav Drogset.
Tekst: Jørn Fremstad
Foto: Chris Guldberg