– Sannelig du. Det er jo utrolig!
Sjefen på Medisinsk klinikk, Eiliv Brenna, (bildet) studerer dagens oversikt over antall innlagte pasienter. Lista viser at hele 11 senger står ledig, kun to avdelinger har et lite overbelegg.
– I går da jeg gikk hjem var det 19 ledige senger. Hvis noen hadde sagt til meg i vår at dette skulle skje i høst, hadde jeg aldri i verden trodd på dem, sier han og lurer på hvor lenge dette vil fortsette.
Regionens største
Medisinsk klinikk ved St. Olav Hospital blir kalt regionens største lokalsykehusavdeling med sine sju "underavdelinger" og rundt 6000 innleggelser i året, hvorav 90 – 95 prosent er øyeblikkelig hjelp innleggelser. Det er få pusterom, for her er det høy beredskap dag som natt, hverdag som helg. Men de siste tre månedene har det skjedd store endringer – til det bedre. Korridorpasienten er så å si borte. Overbelegget er redusert til et minimum og både pleiere og leger har fått et bedre arbeidsmiljø. Hva har skjedd, klinikksjef Eiliv Brenna?
– Noe skjedde i juni, sier han og viser til utnyttelsesgraden av senger i bruk.
Årets seks første måneder viser et overbelegg på mellom 114 og 105 prosent. Juli, august og september ligger på henholdsvis 98, 95,7 og 96 prosent. Den samme tendensen sees også for oktober.
– Vi har klart dette selv om antall innleggelser hittil i år har økt med 5 prosent. Vi har klart å redusere liggetida fra 7 til 6,4 døgn.
Bedre plass og raskere utskriving
– Mye av årsaken til de overfylte korridorene er de trange geografiske forholdene som vi har levd under. Da Avdeling for hjerneslag flyttet til Nevrosenteret like før sommeren, kunne vi blant annet utvide med flere undersøkelses- og samtalerom per sengepost. Vi har også slått sammen to enheter til én stor under samme ledelse, sier Brenna.
– En annen ting som har preget avdelingene våre, er et manglende mottaksapparat for utskrivingsklare eldre pasienter. Nå har Trondheim kommune også gjort en jobb for denne gruppen. Disse forsvinner raskere ut, og sammen med St. Olavs egen sykehjemsenhet på Ringvål har dette gitt merkbare resultater. Men problemet med ferdigbehandlede pasienter vil vi alltid ha, utfordringen blir å gjøre ventetiden så kort som mulig fra du er klar til å skrives ut og til du faktisk blir det. I tillegg opprettet vi for et par år siden en dagpost, der aktiviteten har vært stadig økende. Flere kan bli utredet og behandlet uten å være innlagt under hele behandlingsforløpet, forteller klinikksjefen.
Midt oppe i det overfylte og travle er forskningsaktiviteten høy ved avdelingene. Flere av overlegene har kombinerte stillinger på St. Olav og Det medisinsk fakultet, som innebærer at de forsker deler av tiden.
– Vi har et sterkt indremedisinsk miljø med forskningsgrupper som i mange tilfeller er ledende internasjonalt, sier Brenna og legger stolt til at i 2005 hadde Medisinsk klinikk flest publikasjoner.
Eiliv Brenna skryter gjerne og ofte av de som jobber på Medisinsk klinikk.
– De gjør en enestående arbeidsinnsats på alle måter. At de har klart å få ned antall korridorpasienter og overbelegget, skal de ha ros for.
Men det koster
Men ikke alle følgene av endringene er positive. For selv om man objektivt sett har det bedre på sengepostene, så har sykefraværet gått opp. Det overrasker Brenna.
– Hvilke andre utfordringer ser du fremover? Blir det bare bedre?
Eiliv Brenna rynker panna, og tenker seg godt om før han svarer.
– Vi vil merke den omstillingsprosessen som sykehuset er inne i nå og de sparetiltakene som vi har fått lagt på våre skuldre. Hos oss betyr det en innsparing på 16 millioner kroner. Det vil nok merkes på helsetilbudet, spesielt på poliklinikkene, understreker Brenna. Vi må kanskje stenge deler av sengepostene og nedbemanne. Men samtidig øker antall innleggelser hvert år. Derfor vil de ansatte merke disse tiltakene. I tillegg frykter jeg at de forbedringene vi har oppnådd stanser opp. Men foreløpig er han forsiktig optimist.
Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik