En kjedemail, med råd om hvordan man skal gjenkjenne et hjerneslag, har havnet i innboksene til mange nordmenn de siste ukene. Avdelingsoverlege Bent Indredavik ved Avdeling for hjerneslag er kritisk til denne formen for helseopplysning.
I det elektroniske kjedebrevet fortelles det om «Ingrid», som dør etter et selskapelig lag fordi ingen skjønner at hun er i ferd med å få slag. Sammen med den tragiske historien følger tre råd om hvordan man skal gjenkjenne symptomene:
– Be personen om å le!
– Be personen om å løfte begge armene!
– Be personen om å si en enkel setning (sammenhengende, for eksempel «Solen skinner i dag»)!
Ingen fagpersoner er sitert som kilder i kjedemailen.
Skaper angst
Indredavik er kritisk til kjedebrev med medisinsk informasjon.
– Dette er ikke den optimale formen for helseopplysning. Når det ikke foreligger kvalitetssikring av innholdet, synes jeg det er uheldig. Det kan skape unødig angst i befolkningen hvis man baserer sin kunnskap bare på slike anonyme mailer, selv om en del av innholdet her er korrekt, sier han til Dagens Medisin.
Avdelingsoverlegen mener at slike kjedebrev, som antakelig er skrevet i beste hensikt, kan få uheldige effekter. Han godkjenner likevel de tre rådene, fordi de avdekker de fire symptomene som går igjen i 80 prosent av alle slagtilfeller: Nedsatt funksjon og førlighet i ansikt, og arm samt språk- og taleproblemer (de såkalte FAST-symptomene).
– Sånn sett er det adekvate råd, men det bør suppleres med informasjon om at disse symptomer ikke fanger opp alle slagpasienter, sier han.
Ingen mirakelkur
En ikke navngitt nevrolog hevder i e-postmeldingen at han kan oppheve alle skadevirkningene av slaget hvis pasienten kommer til behandling innen tre timer.
Igjen er Indredavik kritisk. – Vi har ingen mirakelkur ved hjerneslag, og det finnes ingen forskningsmessig kunnskap som sier at man kan redde alle pasienter fra varige mén.
Han legger likevel til at sjansen for å unngå skader som følge av slaget øker betraktelig hvis pasienten kommer til behandling raskt. Grensen på tre timer er heller ikke tatt ut av luften.
– Det er satt en grense på tre timer for når man har godkjenning til å bruke medisiner for å spalte blodproppene. Etter tre timer vet vi foreløpig for lite om helsegevinsten. Vi forsker derfor på tidsvinduet mellom tre og seks timer, sier Bent Indredavik.