–Alle leger og avdelingssykepleiere i Nevrokirurgisk avdeling går med privat mobiltelefon i lomma, forteller Elin Glasø. Her har vi navn og nummer til kolleger og arbeidsstasjoner. Også før 20. juni hadde mange mobilen sin, men etter denne hendelsen er det et bevisst valg.
Avdelingssykepleieren forteller at helt siden innflytting i nye bygninger har ansatte vært vant til ustabilt nettverk, men at det ordnet seg rimelig kjapt.
– Slik trodde jeg det ble også denne tirsdagen, sier Elin Glasø.
- Jeg tok ikke alvoret helt innover meg. Men timene gikk, og da katastrofeledelsen samlet seg skjønte jeg at dette kunne ta tid. Pasientbehandlingen gikk sin gang, men for hver pasient måtte vi tenke alternativt mht til prøver, svar, journal og røntgen.
Kvinneklinikken var derimot føre var og hadde kjøpt inn et ekstra sett jobbmobiler til vakthavende leger, bakvakter og alle arbeidsstasjonene før hendelsen den 20. juni.
– Men selv om vi hadde mobiltelefonene denne dagen, hadde vi ikke rutine på at de alltid skulle være slått på, forklarer Roger Aalberg som er flytte- og opplæringskoordinator. Den dagen nettverk og IP-telefoni falt ut, fikk vi ikke kontakt med alle som hadde jobbmobil. Men det gikk seg til ganske fort, og nå har vi lært.
Henter fram papiret
– Hendelsen var en skikkelig vekker, forteller Gretha Gjetnes på nevrokirurgisk sengepost. Mange tanker raste gjennom hodet, og jeg ble veldig klar over hvor sårbare vi er uten oppegående tele og data. Situasjonen var likevel ikke så skremmende fordi jeg visste at vi hadde papiret å støtte oss til. Men hadde dette vært ti år fram i tid og det papirløse sykehus en realitet, så vet jeg ikke hva som kunne skje.
Roger Aalberg i Kvinneklinikken er også opptatt av det papirløse sykehus.
– Når sykehuset blir papirløst må vi være helt sikre på at den digitale informasjonen er tilgjengelig alltid og hele døgnet, forklarer han. Hvordan dette kan gjøres vet ikke jeg, men slik må det være. Vi helsepersonell er jo vant til å takle akuttsituasjoner, men tross det må vi ha helt sikre dataløsninger. Kanskje en form for nødnett som trer inn når nettverket faller ut.
– Men når nettverket falt ut tok vi i bruk papiret og gikk over til manuelle rutiner, forteller Roger Aalberg
Blir frustrerte
I motsetning til ansatte i Nevrokirurgisk avdeling, opplever ansatte i Kvinneklinikken det utrygt når nettet er ustabilt.
–Straks det skjer noe med nettet blir vi frustrerte, forteller Roger Aalberg. For at vi skal føle oss helt trygge på at ting er oppe og går, må nettverk og IP-telefoni være stabilt over lengre tid. Og det har det faktisk vært de siste ukene.
Roger Aalberg understreker også at det må gis informasjon i forkant av oppdateringer og vedlikehold av nettverket. I tillegg til epostvarsler og intranettet Kilden, må ledere på alle nivå sikre at denne informasjonen oppfattes av alle.
Men reserveløsninger finnes også i Kvinne-barn-senteret.
– Vi har ansatte, og særlig leger, som til enhver tid går med trådløs IP-telefon, jobbmobil, privatmobil og én eller to stk personsøkere.
IT-beredskap
Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har høy beredskap og er helt avhengig av at nettverk og telefoni brukes som normalt for å få inn feilmeldinger og erfaringer fra brukerne i sykehuset. Dette er nødvendig for å kunne analysere, utbedre og videreutvikle stabilt nettverk.
Ansatte som Pulsen har snakket med i Nevrosenteret og Kvinne-barn-senteret berømmer kundeservicen slik den har utviklet seg hos HEMIT.
– Det er raskt svar på telefon, du får oppgitt kø-nummer og kan velge at HEMIT ringer deg tilbake. Feilmeldingene blir tatt tak i, og det gis gode tilbakemeldinger til brukere av nettverk og telefoni.
Tekst: Astrid Haugen
Foto: Geir Otto Johansen og Astrid Haugen