Smittevernoverlege Andreas Radtke fastslår at det ikke er noen grunn til generell bekymring etter høstens tilfeller av EHEC (enterohemorragisk E. coli) ved St. Olavs Hospital. – Vi mener at det dreier seg om enkeltstående tilfeller, og ikke noe utbrudd, sier Radtke.
Hvert tilfelle av EHEC har fått massemediene til å plukke fram de store overskriftene. Radtke er mest bekymret for at medieoppslagene skal skape uro blant småbarnsforeldre.
– Sykdommen er svært alvorlig for de barna som rammes hardest, men det dreier seg om færre enn 10 prosent av dem som blir smittet. Bortsett fra utbruddet i vår, har vi i ikke opplevd flere tilfeller enn forventet i 2006. Og tilfellene i høst tror vi ikke har noe med hverandre å gjøre. Foreløpig er det ingen grunn til bekymring, sier Radtke.
Alle mennesker har milliarder av E. coli-bakterier i tarmsystemet, uten at vi blir syke av den grunn. Men visse bakteriestammer har sykdommsfremmende egenskaper, blant andre EHEC.
Fra gammelt av kalles den hamburger-bakterien, fordi smitten ofte skjedde gjennom kjøttdeig som ikke var gjennomstekt.
Diaré og nyresvikt
Hemolytisk uremisk syndrom (HUS) er en komplikasjon som kan oppstå som følge av en EHEC-infeksjon. Denne komplikasjonen rammer sjelden barn over fem år. I slike tilfeller danner bakterien giftstoffer som angriper nyrene. Flesteparten av de som blir alvorlig syke får diaré med blødninger fra tarmen, og utvikler i tillegg nyresvikt som ofte må behandles med dialyse.
– Ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi har vi gode rutiner for å påvise EHEC, blant annet ved hjelp av genteknologi. Utfordringen er å finne hvilken bakteriestamme det er snakk om. Dette er nesten som å lete etter nåla i høystakken, sier Radtke og forklarer hvordan en går fram:
Dyrker avføringen
– Ved mistanke om smitte dyrker vi avføringen fra pasienten i ei skål. Så tar vi et såkalt sveip fra skåla og sender til genteknologisk analyse. Hvis vi finner spor etter EHEC-bakterier, prøver vi å finne den aktuelle enkeltstammen. Vi sender stammen til Folkehelseinstituttet, slik at de kan kartlegge den i forhold til andre funn av bakterier som er gjort i landet. Hvis vi ikke makter å finne bakterien selv, sender vi et sveip til Folkehelseinstituttet, så de kan forsøke å finne stammen.
– I vår var det utbrudd flere steder i landet som viste seg å være fra samme bakteriestamme. Det var en type spekepølse som fikk skylden for det utbruddet, sier smittevernoverlege Andreas Radtke.
Tekst: Jørn Fremstad