Olav Magnus S. Fredheim er raskere enn de fleste studenter. 27-åringen fra Haugesund tar doktorgraden ved NTNU før han er ferdig utdannet lege.
I løpet av åtte år har supereffektive Fredheim gjort unna arbeid som vanligvis er beregnet å ta ti og et halvt år, og med det er han en av de yngste i landet som tar doktorgraden i medisin. I dag disputerer han for graden PhD i klinisk medisin, mens han må vente til august med å få autorisasjon som lege. Da er turnustjenesten over.
– Nå føler jeg en kombinasjon av lettelse og tilfredsstillelse over å ha greid det. Jeg har hatt som prinsipp at jeg aldri skulle si nei til sosialt samvær på grunn av arbeidet med doktorgraden, og det har jeg holdt rimelig bra, forteller han.
Droppet fritid
Fredheim ønsket å skrive hovedoppgaven sin på legestudiet innen feltet anestesi. Seksjonsoverlege Petter Borchgrevink ved Smertesenteret på St. Olavs Hospital kom med et forslag til prosjekt, og vekket studentens interesse for smertebehandling.
– I medisinerstudiet er det lagt inn et halvt år med obligatorisk forskning. En del velger å skrive forskningsoppgaven på forhånd og ta et halvt år fri. Det var i utgangspunktet planen min også, smiler Fredheim.
Dårligere enn kreftpasienter
Med Borchgrevink, som også er professor ved NTNU, som hovedveileder gikk han i stedet i gang med det som nå er blitt en doktorgrad. Oppgaven heter Måling av helserelatert livskvalitet og aspekter av klinisk farmakologi ved bruk av metadon hos pasienter med kronisk smerte som ikke skyldes kreftsykdom.
Langvarige smertetilstander som ikke skyldes kreftsykdom rammer 15-20 prosent av befolkningen, og pasientene med de mest alvorlige og kompliserte tilstandene vurderes på tverrfaglige smerteklinikker. I arbeidet har Fredheim sammenlignet 288 pasienter som var henvist til behandling ved smerteklinikker og 434 kreftpasienter med langt kommet kreftsykdom og kort forventet levetid. Overraskende rapporterte smertepasientene dårligere livskvalitet enn kreftpasientene.
Metadon hjelper
En gruppe på 12 pasienter, som ikke hadde effekt av morfin, ble plukket ut til en studie hvor de i stedet fikk metadon. Sju av dem opplevde vesentlig bedre livskvalitet etterpå.
– Pasientene som får metadon må velges ut nøye, og det er snakk om personer som fungerer så dårlig at de kun makter det mest grunnleggende i livet på grunn av smertene. Utfordringen er at pasienter som får metadon kan bli stempler som rusmisbrukere, fordi familie og venner ikke er klar over at metadon også brukes i smertebehandling, sier Olav Fredheim.
Forskningen er utført i Forskningsgruppe smerte og palliasjon.