- For meg er dette som å vinne i lotto, sier Nicolaisen i en reportasje om det nye behandlingstilbudet i siste utgave av Pulsen.
Fra Pulsen:
– Jeg har fått mye mer sympati for rusmisbrukere. De bare må ha gifta si, akkurat som jeg må ha mat og sjokolade.
14 kvinner med felles mål sitter rundt bordet i det trange rommet i den tidligere Fødeavdelingen, men nå er det snakk om føde i en helt annen betydning. 13 av dem skal ned i vekt, ergoterapeut Randi Nossum hjelper dem i kampen mot kiloene.
– Gruppa er her for at dere skal hjelpe hverandre, sier ergoterapeuten.
Nossum utfordrer deltakerne til å komme med innspill i forhold til risikosituasjoner for spising, og hvordan de skal mestres. Ingen synes å ha noe å skjule for fellesskapet.
– Jeg hiver kakene når folk er ute av døra. Det er enten meg eller søpla, kommer det klart og tydelig fra en.
– Hvis jeg skal snakke om mat og trening hjemme hele tiden, blir de drittlei, melder en annen.
Kler seg nakne
I dette forumet kler deltakerne seg nakne for hverandre, i overført betydning. Barrieren i forhold til å gjøre det bokstavelig er også brutt, så bassengtrening er blitt en positiv faktor i samholdet.
– Vi snakker samme språk, og da opplever vi ikke skamfølelse. Og så er det motiverende å trene med likesinnete. Samholdet i gruppa er utrolig bra, og vi har en ramsalt humor.
Sissel Nicolaisen ler. Bak seg har hun 30 år som slanker, uten å komme i mål. Så ga hun fastlegen beskjed om at hun måtte ha hjelp, fordi det gikk på psyken løs. Etter sju måneder på venteliste ble hun henvist til Regionalt kompetansesenter for sykelig overvekt. Et to dagers introduksjonskurs førte henne inn i ”Tverrfaglig poliklinisk behandling av overvektige”, et forskningsprosjekt som drives av Klinikk for kliniske servicefunksjoner.
Eneste i Norge
– I fortvilelsen bestemte jeg meg for slankeoperasjon, men under kurset fant jeg ut at jeg kunne gå den sunneste veien: livsstilsendring. For meg er dette som å vinne i lotto. Alt er blitt lettere, fordi vi blir tatt på alvor. Jeg er blitt møtt med respekt for mennesket Sissel, ikke den overvektige Sissel. Fordi så mange profesjoner er involvert i behandlingen, blir det lettere å takle det komplekse problemet som overvekt er.
St. Olavs Hospital er det eneste sykehuset i Norge som driver etter modellen tverrfaglig poliklinisk behandling av denne pasientgruppa. Det betyr at pasientene møtes til samtaler og trening flere ganger i uka, men at de ellers er i sitt vante miljø.
– Istedenfor å gå på diett en kort periode, lærer vi å leve et godt og sosialt liv. For egen del har jeg begynt å få kontroll, både over fysisk aktivitet og matinntak. Før gjorde jeg alt for å unngå å gå, mens jeg nå ser etter muligheter for å kunne gjøre det. Jeg spiser sunnere og begrenser porsjonene. Jeg ser ingen minus med den nye livsstilen min, forteller Sissel.
Burger-bom
Deltakerne i prosjektet har ikke fått noen diett. I stedet har de fått et regnestykke over antall kalorier de bør innta i løpet av en dag. De har laget mat sammen og fått alternative – og sunnere – oppskrifter på retter og sauser.
– Maten inneholder mindre kalorier men er likevel velsmakende, sier Sissel og forteller en historie fra eget kjøkken.
– Hjemme hos oss er det jeg som lager maten. En dag fortalte jeg mannen min at vi skulle ha burger til middag, og han gledet seg sånn til å komme hjem. Så var det kyllingburger!
Forsamlingen bryter ut i rå latter. De ler mye – og det hender seg at de gråter – sammen. Hver uke har de også en felles seanse hvor alle veies.
Gledeshyl og krigsdans
– Å opplyse om vekta er frivillig, men rommet fylles både av gledeshyl og krigsdans, smiler Sissel som kan fortelle at deltakerne opplever mindre belastning på kroppen og mindre vondt. Hos en del har også blodtrykket gått ned etter at noen kilo forsvant.
Treningsdagbok er obligatorisk i prosjektet. I tillegg til den obligatoriske treningen med fysioterapeut to-tre ganger i uka, skal deltakerne ha minimum en halv times aktivitet på egen hånd hver dag. I boka noteres type aktivitet og grad av intensitet. Sissel skriver i tillegg sin egen slankedagbok, hvor alt hun spiser og drikker føres inn og regnes om til kalorier. Hun noterer også all fysisk aktivitet.
– Jeg er systematisk, men prosjektet gir meg drahjelpen jeg trenger.
Trenger mer tid
I mars er det seks måneder lange opplegget over. Sissel gruer seg litt for å måtte stå på egne bein.
– Programmet burde gått over ett år istedenfor seks måneder. Jeg ser at jeg fortsatt vil trenge gruppa, så vi må fortsette å treffes. Mange kvier seg for å gå i offentlige bassenger, så derfor har vi også bedt om å få fortsette med bassengtreningen i Revmatismehuset.
Tverrfaglig poliklinisk behandling av overvektige er et forskningsprosjekt ved St. Olavs Hospital, men Sissel håper at det blir videreført.
– Jeg brenner for at overvektig ungdom må få et slikt tilbud så fort som mulig. Det er en voldsom nedtur å slanke vekk 15-20 kilo, for så å gå opp igjen like mye, og er det noe som hjelper så er det dette opplegget, sier Sissel Nicolaisen.
Og hun snakker av erfaring.