Kvinnene på den nylig åpnede fistelavdelingen ved Panzi sykehus i den kongolesiske byen Bukavu har fått nytt håp. 100 nye senger står klar for kvinner som har skader i underlivet etter kompliserte fødsler eller brutale voldtekter.
– De føler seg som dronninger!
Gro Bøckmann Randby i organisasjonen Christian Relief Network (CRN) formidler inntrykk fra Kongo med innlevelse og entusiasme. Hun har nettopp vært i landet og sett hvordan det medisinske utstyret fra St. Olavs Hospital er tatt i bruk. Kvinnene har fått en mulighet til å bli operert, og dermed få et fullverdig liv.
– Ingen kvinner i hele verden fortjener bedre enn disse å føle seg verdsatt og prioritert, sier Randby. Årsaken til at de ligger i sykesenger fra St Olav finner vi tilbake i 2003. Da begynte avhendingsprosjektet i forbindelse med byggefase en.
Fullt brukbart
– Det var en lang og omstendelig prosess, hvor vi definerte klare mål med prosjektet. Dermed var vi sikre på at vi ikke ga fra oss noe som ikke var fullt brukbart. De som skulle flytte inn i de nye bygningene på Øya ville få helt nytt utstyr, sier Randi Williamsen. Hun var den gangen ansatt i Enhet for nytt sykehus og sto for organiseringen.
Fem organisasjoner ble invitert til å komme med en plan for hvordan utstyret kunne utnyttes. CRN var den eneste som hadde kapasitet og erfaring til å gjøre det.
– Vi gjennomførte et lignende prosjekt med det norske beredskapslageret som ble bygd opp etter 2. verdenskrig. Sammen med Helsedirektoratet og Utenriksdepartementet fikk vi levert dette til Kongo, istedenfor at det ble ødelagt. Den gangen distribuerte vi materiell til 500 helsestasjoner, forteller Randby.
Glemt krise
Kongo er arena for en av de glemte krisene i verden. Hele befolkningen i den østlige delen av landet er rammet av krigen. De har måttet flykte fra hjemmene sine minst en gang i løpet av de siste årene. Alle de væpnede gruppene bruker barnesoldater i krigshandlingene som har pågått uavbrutt de ti siste årene.
Titusener av kvinner, og jenter helt ned i fire års alderen, er voldtatt, ofte med store skader som følger. Disse kvinnene havner nederst på rangstigen, blir utstøtt fra familien og lever i skam og fornedrelse. Flere utvikler fistel, en unormal åpning mellom vagina og urinveiene som medfører konstant lekkasje.
Det var derfor viktig for CRN å bygge en fistelavdeling ved et av sykehusene. Her har de fått på plass 100 senger, og utstyr til to operasjonssaler, fra Trondheim. CRN når mange hundre tusen mennesker med tilbud om helse i det østlige Kongo, og gjennom sitt kvinnenettverk har stiftelsen hjulpet over 8000 voldtektsofre tilbake til et verdig liv.
Drøm om senger
– Jeg drømte om disse sengene i et helt år, sier Randby, som i perioden har sendt flere meldinger tilbake til St Olav. Som denne:
"Vi har sendt nesten alt utstyret ut, og alt kommer til nytte og er en fantastisk velsignelse. Vi er i gang og hjelper til i flyktningleirene i Goma og har satt opp en helsestasjon i en av leirene. Tok i mot den første babyen sist fredag og la den i en av "krybbene" fra fødeavdelingen."
To sykehus, ett i Bukavu og ett i Goma, i tillegg til 15 helsestasjoner har fått sykehusutstyr fra St. Olav. I forbindelse med nye flyktningestrømmer til områdene rundt Goma i høst, har CRN fått ansvar for fødende og voldtatte fra leirene.
– Vi har forsterket kapasiteten ved Kyeshero sykehus i Goma, og satt opp en provisorisk helsestasjon i Nzulo flyktningeleir. Der er blant annet "krybbene" fra fødeavdelingen tatt i bruk, sier Randby.
Mangler strøm
I prosessen med å plukke ut utstyr, stilte CRN med teknisk medisinsk kompetanse. Dette var viktig slik at de fikk noe de faktisk kunne bruke. Langt ute på bygda og i bushen er strømforsyningene svært dårlige, hvis det i det hele tatt er strøm. Det var derfor ingen vits i å sende svært teknisk avansert utstyr som var avhengig av strøm. Det måtte heller ikke være for komplisert å bruke.
– Under hele prosessen opplevde vi bare positive tilbakemeldinger, og personalet på Medisinsk teknikk og Allmenn teknikk var helt fantastiske. Vi holdt på døgnet rundt i perioder, og det å se at ustyret nå er tatt i bruk er flott, sier Randi Williamsen.
Gammelt er godt
– Randi og flere av avdelingsledernes entusiasme over prosjektene, og glede over å gi, har vært til stor inspirasjon for oss. Det var et svært vellykket og fruktbart samarbeid med St. Olav Hospital, sier Randby.
Så lenge utstyret er fullt brukbart, ser hun ikke noen betenkeligheter med å sende noe som norske sykehus ikke lenger bruker.– Vi sendte 50 år gammelt utstyr da vi tømte beredskapslageret. Poenget er at de er opplært i og vant til å benytte slikt utstyr. Og det som sendes er jo ikke noe utrangert som bare skal dumpes på søppelhaugen, men utstyr som skal redde liv og gi folk håp, sier Gro Bøckman Randby.
Siden august har det igjen vært full krig i deler av Kongo. Utstyret som er sendt til private helsestasjoner i bushen kommer nå godt med.
Tekst: Anne-Lise Aakervik