– Per i dag driver vi nesten i tråd med budsjett og det er bra. Jeg ser at ansatte jobber kjempegodt for at vi skal klare målet i år, og denne innsatsen er vi avhengige av fremover også. Jeg håper at resultatene vi ser nå danner grunnlag og motivasjon for videre omstilling i hele St. Olavs Hospital, sier Bovim.
Resultatet for i 2007 og 2008 er derfor et avgjørende utgangspunkt for å møte utfordringene som kommer med rente- og avskrivingskostnadene (kapitalkostnadene) i byggefase to. Dette utgjør om lag 400 millioner kroner frem til 2010. Sammen med videre omstillingsarbeid, ligger dette i bunn for den faglige strategien og langtidsbudsjettet.
Samme nivå som de øvrige universitetssykehusene
I tillegg til å fortsette omstillingsarbeidet jobbes det nå aktivt for å bedre kvaliteten på sammenligningsgrunnlaget for universitetssykehusene.
– Å drive like effektivt, og med like god kvalitet som de andre universitetssykehusene, er et nødvendig utgangspunkt når vi skal forholde oss til rente- og avskrivingskostnadene, sier direktøren. Skal vi klare disse utgiftene fra 2009/2010, må vi enten få hjelp i form av økte inntekter, lettere betingelser for å betjene fase-to-lånene, eller redusere omfang av tilbud og kvalitet. Det siste tror jeg ikke vil være forenelig med Helse Midt-Norges forventninger.
Aktivitetsveksten en stor utfordring
– Selv om det er økonomien og budsjettbalansen som puster oss i nakken, så mener jeg at det er de faglige utfordringene som er vanskeligst. I den faglige strategien og langtidsbudsjettet skisserer fagmiljøene en forventet økning i aktiviteten, samtidig som vi skal fortsette å redusere kostnadene våre. Det vil gi oss tøffe prioriteringer for å tilpasse driften til de økonomiske rammene, sier Gunnar Bovim.
Langtidsbudsjettet tar altså høyde for en svak aktivitetsøkning, men relativt sett mindre økning i antall ansatte. Det forventes fortsatt mer dagbehandling, bedre pasientforløp og mer effektive arbeidsmåter.
I opptrappingsperioden skal psykisk helsevern ha en relativt større vekst enn den somatiske virksomheten.
Mer til forskning og utvikling
For å sikre at vi ivaretar kravene til forskning og utvikling, og et økt behov for spisskompetanse, er det satt av ekstra midler til kompetanseutvikling fra 2008.
– Jeg er glad for at vi har satt av én prosent av budsjettet, utover det vi bruker i dag, til et område som er svært viktig for universitetssykehuset, sier Bovim. I årene fremover må vi i større grad konkurrere om arbeidskraften, og det blir viktig å både beholde ansatte og være attraktiv i rekrutteringsøyemed.
Tiltak
Også i 2008 er de enkelte klinikker og fagmiljø som i hovedsak må vurdere hvilke omstillingstiltak som må settes i verk. Ut over det foreslås blant annet videreføring av logistikkprosjektet, innføring av talegjenkjenning og å opprette observasjonspost.
– Disse tiltakene kommer i tillegg til de prosessene som allerede er i gang, og vil bli organisert som egne prosjekter. Målet er å legge opp til dialog med ledere og ansatte underveis i prosessen, sier Bovim.
Styrebehandles
Langtidsbudsjettet inkluderer en faglig strategi frem mot 2020 og er en bestilling fra Helse Midt-Norge. Klinikkene har gitt innspill med hensyn til utfordringer og forventet utvikling innen eget fagområde. Tillitsvalgte, ledere og styret har også vært involvert i prosessen frem mot styrebehandling. Saken legges etter planen frem for styret ved St. Olavs Hospital 28. september 2007, og videre til Helse Midt-Norge-styret i slutten av oktober.
Styremøte fredag 28. september 2007