– Vi må videre, og vi må fortsette å omstille til vi kan overbevise både oss selv og eierne om at vi har kontroll på driften, sier direktør Gunnar Bovim. Etter en tøff måned i medias søkelys ser han mest fremover.
Mens Adresseavisen i en serie artikler har presentert historien om nytt universitetssykehus på Øya – hva som gikk galt og hvorfor – er Gunnar Bovim akkurat nå mest opptatt av sine ansatte.
– St. Olav er midt i et vanskelig omstillingsarbeid. Det koster mye, og kanskje har det kostet mer for ansatte enn for pasientene. Den aller tøffeste jobben tror jeg lederne nærmest pasienten har. Jeg er imponert over hvordan både de og andre ansatte takler nedbemanning og nye arbeidsmåter, samtidig som de tar vare på pasientene, sier en oppriktig sykehusdirektør.
Trygt for pasientene
En side ved å ivareta pasientene er å unngå unødvendig uro i befolkningen, og her har alle som jobber på sykehuset et grunnleggende ansvar. Det gjelder også bekymringer rundt varslings- og tilkallingsrutiner i det nye sykehuset. Selv om Bovim ikke er helt fornøyd med alle IKT-løsninger i dag, er han glad for at sykehuset har nødvendige backup-rutiner. Pasientsikkerheten er ivaretatt, men direktøren har stor forståelse for at barnesykdommer i ny teknologi skaper plunder og heft for de ansatte.
– Pasientene skal fortsatt føle seg trygge når de trenger hjelp fra St. Olavs Hospital. Det har vi penger nok til å sørge for, mener han.
Åpenheten avgjør
Selv om det er slitsomt å få St. Olav-problemer servert til frokost hver dag, er direktøren tydelig på at han som sjef og sykehusansatt må tåle å bli sett i kortene.
– Når vi bygger for 12 milliarder kroner, skulle det bare mangle at samfunnet ikke ser kritisk på hvordan vi bruker pengene. Men jeg ønsker mer åpenhet og debatt internt underveis i prosessene. De er avgjørende for ansattes motivasjon, og for at vi skal finne de beste løsningene, sier Bovim.
To sider av samme sak
Han er sikker på at St. Olav har tatt et viktig skritt inn i fremtiden, både når det gjelder å omstille driften og ta i bruk det nye sykehuset. Sammensetningen av kompetanse endres, og driften tilpasses mer dagbehandling, bruk av elektroniske pasientjournal og nye former for behandling. Fremtidens St. Olav blir ikke 0,9 ganger dagens sykehus. Det bygges for å være moderne i mange tiår fremover. Resultatene av omstillingen er synliggjort gjennom at økonomien nesten er i rute så langt i år.
– For meg handler det ikke så mye om driftsproblemer på den ene siden og nytt sykehus på den andre. I dag er disse sidene vevet tett inn i hverandre, og vi må drive godt både i nytt og gammelt sykehus.
Mer robust
Bovim erkjenner at de første tankene om en rendyrket sentermodell ble for dyr å drifte, og er glad for at det er gjort tilpasninger i byggefase to.
– Bygg og akuttfunksjoner kommer tettere, og sykehuset blir mer fleksibelt i forhold til fremtidige endringer. Det er bra at det har kommet frem meninger som har gjort det mulig å utvikle en mer robust driftsmodell, sier Bovim.
At det er delte meninger om drift og muligheter i det nye sykehuset må vi tåle. Bovim synes at skepsis kan være sunt.
– Det er viktig at vi klarer å skille mellom den skepsisen som er avgjørende for at vi kan gi god pasientbehandling innenfor de ressursene vi har, og den bekymring som mer handler om at det er tungt og krevende å endre seg. Jeg tror vi må lære å leve med at alt ikke blir akkurat slik vi ønsker, så lenge helheten blir bra, fastslår Gunnar Bovim.
Av Marit Kvikne