Skrevet for Pulsen i 2007
Mellom eneboliger, rekkehus og blokker på Valentinlyst ligger Trondsletten Habiliteringssenter. En liten oase med stor hage i et stille strøk. Senteret gir behandlings- og utredningstilbud til barn og unge i Sør-Trøndelag som er funksjonshemmet på grunn av en nevrologisk lidelse. De gjør utredninger og kartlegging, gir medisinsk behandling og bistår kommunene i vurderinger og oppfølging av barn.
– Vi er en tverrfaglig enhet med 35 ansatte, sier Anne-Lise Høyland, som er avdelingsleder ved Trondsletten. På senteret er blant andre leger, psykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, pedagoger, vernepleiere og sosionomer. Senteret ble en del av St Olav hospital i 2003. Inntil da ble det drevet av CP-foreningen i Sør-Trøndelag. – Nå eier de bygningene, mens vi er ansatt på St Olav. Og i mai 2006 ble senteret også en del av Barne- og ungdomsklinikken (BUK) ved sykehuset, sier Høyland.
Flere skal få hjelp
Habilitering dreier seg om å få hjelp til å mestre livets utfordringer på best mulig måte, når man er kronisk syk eller ved funksjonsnedsettelse. Denne hjelpen skal rettes mot barnet og familien som helhet. Mye handler om utredning, informasjon og utforming av et godt behandlingstilbud.
– De to største enkeltgruppene av brukere er barn med CP og autisme. Mesteparten av habiliteringen skjer i barnets og familiens lokalmiljø. Vi er – og skal være – et tilbud som kan gi ambulerende tjenester når det er mest hensiktsmessig. Mye av arbeidstiden vår er utenfor kontoret, sier Høyland. Da jobber de ansatte sammen med fagpersoner fra kommunen, de besøker barnehager, skoler, avlastningsboliger og helsestasjoner. Fagfolkene kan også dra hjem til familiene når det er behov for det.
Jan H Sæther er far til ei jente på 13 år som er autist.
– Uten hjelpen fra Trondsletten har vi nok ikke kommet så langt som vi har. Før det ble satt i gang tiltak og vi fikk diagnosen, som fireåring, var hun ute av stand til å fungere på sitt års trinn, i dag er hun en høytfungerende, glad og lykkelig 13-åring. Vi har fått veldig god hjelp fra senteret, og ikke minst har de gjort en utmerket jobb som veiledere overfor barne- og ungdomskole. Som foreldre har vi også fått mye hjelp og lært verdifulle metoder, sier Sæther.
Sammenheng i behandlingen
– Det er viktig at det er en sammenhengende behandlingskjede, slik at både familien, kommunen og vi vet hva som skjer og skal skje i det enkelte barns tilfelle. En hovedutfordring for oss er å gi et helhetlig tilbud sammen med kommunen og den øvrige spesialist helsetjenesten, forteller Anne-Lise Høyland.
Henvisning fra kommune eller fastlege er nødvendig. – Og vi har dessverre lange ventelister.
Men innen seks uker har vi et gjensidig orienteringsmøte med foreldre og kommunens hjelpeapparat. Da henter vi inn informasjon fra alle aktuelle parter. Slik kan vi både få et innblikk i alvorlighetsgraden som gjør at vi kan prioritere riktig. Små barn og alvorlige tilstander prioriteres raskt, men i gjennomsnitt venter de fleste nyhenviste barn tre til seks måneder før de får et tilbud.
– Det er viktig for oss å si at det må være barnets funksjon som utløser hjelpebehovet og ikke diagnosen, sier Høyland som synes at kommunene er flinke til å jobbe med de ressursene de har. – Det er viktig at vi ikke tar over det kommunene selv kan og bør gjøre i forhold til denne gruppen.
Styrker tilbudet
Anne Lise Høyland vil gjerne løfte frem Helse Midt-Norges handlingsplan for rehabilitering/habilitering 2005 – 2010. – Dette er en veldig bra plan som mange andre helseforetak også har sett på, men det gjenstår å se om vi klarer å sette den ut i livet. Bestillingen fra Brustad til Helse-Norge i forhold til 2007 er uansett klar: Kronikergruppene skal styrkes. – Vi jobber nå med å gi tilbud til kronikergrupper som ikke har hatt et tilbud fra Habiliteringstjenesten tidligere, som barn med revmatisme og hjertesyke barn. Men da er det viktig at vi har fagfolk som har dette som spesiale. Vi må ha spisskompetanse på det vi skal jobbe med.
Trondsletten utformer nå et eget oppfølgingsprogram for CP-barn i alderen 0 – 18 år. – Foreldrene til disse barna ønsker forutsigbarhet i forhold til sitt barns utvikling og muligheter for oppfølging. Dette tar vi nå tak i, sier Høyland. (Se egen sak.)
Eget spise- og ernæringsteam
– I 2005 klarte vi å etablere et eget spise/ernæringsteam som jobber med barn som har vanskelig for å få i seg nok næring på grunn av funksjonshemming. I tillegg har vi en halv stilling i Lærings- og Mestringssenteret (LMS) for barn og familier. Gjennom LMS har vi muligheten for å gi et bredere tilbud også til andre grupper, for eksempel de med lettere funksjonshemminger. Blant annet har vi hatt en jentegruppe for unge med lett utviklingshemming og også en egen guttegruppe. Vi har også kurs og opplæring av kommunalt ansatte som jobber mot forskjellige typer funksjonshemmingstilstander.
Anne Lise Høyland understreker at de ønsker innspill fra både fagmiljøer og foreldre om hva Trondsletten kan hjelpe til med. Det må hele tiden være en dialog, sier hun.
Fakta – Trondsletten Habiliteringssenter
Takket være Trond
Trond Olav Gundersen ble født med CP i 1944. Tilbudet til denne gruppen barn var elendig på den tiden. Foreldrene til Trond var initiativtakere til å bygge opp et senter slik at barn med CP kunne få skole, trening og avlastning. Senteret åpnet i 1957 og byggekomitéen foreslo at ekteparet kalte det opp etter sønnen sin, noe de også gjorde. Trond Olav Gundersen tok utdanning, og ble selv sosionom. Han døde av kreft i 1983, men Trondsletten Habiliteringssenter drives videre. Nå utgjør de største gruppene CP, autisme og epilepsi.