Ledelsen ved Fødeavdelingen foreslår at standard liggetid for kvinner som har født tidligere blir 48 timer, mens den blir på 60 timer for førstegangsfødende. I Danmark og Sverige er slik liggetid mer regelen enn unntaket.
– Erfaringen fra våre naboland er positive, men det er viktig å skille mellom de to gruppene av fødende. Førstegangsfødende har klart større behov for lengre tid under kyndig veiledning og observasjon etter fødselen, sier konstituert seksjonsoverlege Oddbjørn J. Bolås ved Fødeavdelingen.
Fortsatt sikkert
Antall plasser for mor og barn i barsel blir redusert fra 28 til 21 senger som følge av innsparinger ved sykehuset. Det vil si at ett av fire barselsengetun blir stengt. Oppgaven har vært å finne innsparingstiltak som i minst mulig grad rammer pasientbehandlingen.
– Med kortere liggetid i barsel reduserer vi et tilbud som tidligere har vært til stede, og som de fødende er blitt vant til å forholde seg til. Alle er enige i at barselkvinner, etter et langt og belastende svangerskap, har gjort seg fortjent til flere dagers opphold i barselavdelingen for råd/veiledning og ikke minst avlastning. Men det fins neppe holdepunkter for å si at redusert liggetid medfører konsekvenser som kvalifiserer for begrepet faglig uforsvarlighet, sier Bolås.
Han understreker at selve fødselen fortsatt skal skje under optimalt tilrettelagte forhold og i trygge former. De foreslåtte tiltak går ikke på akkord med pasientsikkerheten i fødelssituasjonen.
– Den vordende mor og far skal vite at fødsel ved St. Olavs Hospital også i fremtiden skal skje under den overvåking som kreves og så trygt som det i Norge i dag er mulig å tilby slik tjeneste, sier Oddbjørn J. Bolås.
Tiltak
Sykehuset har to hovedtiltak for å møte reduksjonen av senger:
1) Forsøke å snu pasientstrømmen med tanke på å avlaste fødeavdelingen ved St. Olavs Hospital. Det går på å be svangerskapskontrollene om å oppmuntre kvinner i Nord-Trøndelag til å planlegge fødsel ved Sykehuset Levanger, og tilsvarende for kvinner i Orkdal og omegn i forhold til Orkdal sjukehus. Begge disse sykehusene har kapasitet til å ta imot et betydelig antall flere fødende enn hva tilfellet er i dag.
2) Reduksjon i gjennomsnittlig liggetid på de to barselavdelingene ved St. Olav.
Dette kan føre til:
a) Nyfødte barn kan komme til å reise hjem med problemer som ikke er oppdaget.
For å unngå dette etableres følgende tiltak:
Barn som skal reise hjem etter 48 timers alder bør undersøkes ekstra av barnelege. Når personalet er i tvil om forsvarligheten ved tidlig hjemreise skal barnelege kontaktes. En slik ordning vil minimalisere faren for å sende hjem nyfødte med hjertefeil, infeksjoner eller øvrig sykdom.
Prøve for å avsløre fare for utvikling av gulsott bør tas av alle barn som utskrives ved 48 timers alder.
Nyfødtscreening (rutineprøver for å oppdage Føllings sykdom og medfødt mangel på skjoldbruskkjertelhormon) skal tas poliklinisk ved sykehuset eller på helsestasjonene som tidligere. Ved screeningen bør alle barn veies for å avdekke ernæringsproblem. Sykehuset skal kontaktes og barnet eventuelt undersøkes av barnelege hvis personalet (på poliklinikken eller på helsestasjonene) mener det er nødvendig av medisinske grunner.
b) Flere mødre må reise hjem før vellykket amming er etablert. Trolig blir det da nødvendig å øke kapasiteten på ammepoliklinikken.
c) Redusert mulighet for å fange opp mødre med psykososiale problemer/avvik. Derfor skal det ved utreise etableres direkte kontakt med den helsestasjon vedkommende tilhører for å besørge tidlig kontroll og oppfølging.
d) Et økt antall familier må tilbake til ammepoliklinikken og hotellet til poliklinisk nyfødtscreening. Dette blir en ulempe for familien i form av reising fram og tilbake, men sikrer at de nødvendige undersøkelser og prøver blir tatt for å tilfredsstille kravene til medisinsk forsvarlighet.