Stress er i flere studier oppgitt som den vanligste utløsende faktor til hodepine, men mekanismene som forårsaker dette er ikke kjent. Bang Leistad sin avhandling har data på smerte, hjerte-kar- og biokjemiske reaksjoner hos pasienter med spenningshodepine og migrene.
Tid og sted:
Fredag 21. september kl. 12.15 i auditoriet Nevro øst
Doktorgradsprøve for graden PhD i nevrovitenskap med avhandlingen "Pain, autonomic activation and muscular activity related to experimentally-induced cognitive stress in headache patients".
Prøveforelesningen starter samme dag og sted kl. 10.15 med tittel "Tension-type headache og migrene: Nosologiske betraktninger, pasientimplikasjoner og sosioøkonomiske konsekvenser".
Sammendrag av doktorgradsavhandling
Rune Bang Leistad, Nasjonalt kompetansesenter for Hodepine, St. Olavs Hospital og Institutt for Nevromedisin, NTNU.
Stress er i flere studier oppgitt som den vanligste utløsende faktor til hodepine, men mekanismene som forårsaker dette er ikke kjent. Noen tidligere studier som har undersøkt sammenhenger mellom stress og hodepine har benyttet standardiserte modeller som samtidig kan relateres til stress i hverdagen. I denne studien ble muskulære, kardiovaskulære og biokjemiske responser til en lav-gradig stress-test undersøkt og sammenlignet med smerteutvikling i skulder/nakke og hode. Sammenlignet med kontroller hadde tensjonshodepine-pasienter en generelt økt utvikling smerte i løpet av testen, som også varte etter at testen var slutt. Migrenepasienter utviklet også mer smerte. Hos tensjonshodepine-pasienter ble det observert en vedvarende økt pulsfrekvens under stresstesten. Disse pasientene hadde også et stabilt kortisol-nivå i løpet av stress-testen, mens det som forventet gikk ned hos kontroller og migrenepasienter, noe som ikke er rapportert tidligere. Hos migrenepasientene ble det funnet lavere nivå av noradrenalin.
Våre data på smerte, kardiovaskulære og biokjemiske variabler tyder på at både tensjonshodepine-pasienter og migrenepasienter har avvikende stress-adapterende mekanismer sammenlignet med kontroller. Disse mekanismene involverer sannsynligvis regulering av det autonome nervesystemet, det endokrine systemet og smerte-regulerende systemer.
For mer informasjon