Legene og samboerparet Ellen Judith Kjølstad og Håkon Bolkan fra henholdsvis Levanger og Namsos, har begge vært på to tidligere feltoppdrag for Leger Uten Grenser. Nå skal de for første gang arbeide i felt sammen.
Tidligere erfaringer fra feltarbeid og støtte fra hverandre vil komme godt med når Ellen Judith og Håkon nå reiser på det som for hver av dem blir deres tredje feltoppdrag for Leger Uten Grenser. Det kommende oppdraget ligger i Bo i Sierra Leone og er et svært utfordrende prosjekt. Leger Uten Grenser driver et sykehus i byen, i tillegg til flere klinikker i området. Arbeidet favner bredt, med hovedfokus på underernæring, malaria og kvinne/barn-problematikk.
- Det overordnede med prosjektet er å redusere barnedødelighet. Ett av tre barn dør før de fyller fem år, forteller Ellen Judith. Den største utfordringen vil være det å takle at man ikke lykkes med å redde alle pasientene.
Paret vil også være med på å gjennomføre studier av behandling av malaria for å finne informasjon om hvilke metoder som er mest effektive i den gjeldende konteksten.
Til daglig jobber de to legene på St. Olavs Hospital i Trondheim. Ellen Judith jobber i Kreftavdelingen, mens Håkon er på Kirurgisk avdeling. De reiste ut 17. august 2007.
Utfordrende feltoppdrag
- Det at vi nå skal ut sammen gjør det lettere å takle de tøffe opplevelsene i felt, sier Ellen Judith. Vi kan støtte hverandre når det trengs, og når vi kommer hjem igjen vil vi ha en felles forståelse av feltarbeidet.
Ellen Judith og Håkon har kjent hverandre siden 1995, men det at de har hatt ulike feltoppdrag har gjort at de har tilbrakt lange perioder fra hverandre. På et tidspunkt så de ikke hverandre på ett år.
- Det er klart at dette ikke har vært spesielt lett. Denne gangen får vi heldigvis sett hverandre hver dag samtidig som vi får gjøre det vi brenner for, sier Håkon.
Erfaring fra feltarbeid
Ellen Judith har tidligere hatt feltoppdrag for Leger Uten Grenser i to andre afrikanske land. I Liberia i 2005 arbeidet hun på en klinikk som drev med grunnleggende helsetjenester, mens hun arbeidet for et koleraprosjekt i Uganda i 2006. Håkon har derimot hatt sine feltoppdrag for Leger Uten Grenser i Asia. Første gangen var et malariaprosjekt i Indonesia i 2005, og i 2006 behandlet han ofre fra jordskjelvet i Pakistan.
- Å arbeide i felt for Leger Uten Grenser har vært ufattelig givende og meningsfullt. Jeg møter andre utfordringer som helsearbeider enn her hjemme. I tillegg til det medisinske må jeg forholde meg til og forstå en annen kultur og en helt annen kontekst, forteller Håkon.
- Det er veldig lærerikt å arbeide i en kontekst hvor behovet er så stort, legger Ellen Judith til. En føler virkelig at en gjør nytte. I tillegg er samarbeidet med de nasjonalt ansatte svært givende.
Forståelse fra venner og familie
Begge forteller at de har fått mange positive reaksjoner fra venner, kolleger og andre når de forteller om arbeidet for Leger Uten Grenser.
- Vi var aktive på fylkesplan under TV-aksjonen i fjor og møtte mange engasjerte og interesserte mennesker gjennom ulike aktiviteter som for eksempel presentasjoner, forteller Ellen Judith. Venner og familie er også positive til måten vi har valgt å leve livene våre på. Interessen for historiene fra felt dabber naturligvis av etter hvert, og det er da det er godt å ha hverandre. Håkon stiller akkurat de riktige spørsmålene, sier Ellen Judith og smiler.
Gleder seg til å ta fatt
- Jeg valgte Leger Uten Grenser som organisasjon fordi jeg synes det er den mest troverdige organisasjonen. Det at vi vitner om det vi ser i felt, er en viktig del av feltarbeidet og setter fokus på viktige konflikter og kriser verden over, forteller Ellen.
Selv om dette ikke er noen vanlig prosedyre i Leger Uten Grenser, håper de to å kunne fortsette å dra på feltoppdrag også i fremtiden.
- Nå gleder vi oss virkelig til å reise sammen i felt, sier Håkon. Det kribler i fingrene etter å sette i gang arbeidet!
Tekst: Helene Hoddevik