Studier av middelalderskjeletter har gitt ny informasjon om osteoporose: Befolkningen i Trondheim på den tiden var sannsynligvis ikke mer beinskjøre enn sine engelske medsøstre.
Norske kvinner og menn ligger på verdenstoppen i å pådra seg brudd på grunn av beinskjørhet (osteoporose). Halvparten av kvinnene og en av fire menn rammes av denne typen brudd etter fylte 50 år. Brudd som følge av beinskjørhet forekommer nesten dobbelt så hyppig blant nordmenn i forhold til våre engelske venner. Jo mindre beintettet, jo lettere brekker beinet ved fall, og i snitt er beintettheten hos kvinner over 50 år her i landet drøyt 90 prosent av tilsvarende blant befolkningen i England.
Ingen forskjell i beintetthet
Slik har det ikke alltid vært. Forskerne Unni Syversen og Gordon Turner-Walker sammenlignet skjeletter fra kirkegården ved St. Olavs kirke i middelalderens Trondheim med tilsvarende fra landsbyen Wharram Percy i Yorkshire, England. Tettheten i lårbeinet ble målt med samme type utstyr som brukes på pasienter i klinikken: Dual X-ray absoptiometri som er en røntgenmetode med lavgradig strålebelastning.
– Vi fant ingen forskjell i beintetthet mellom befolkningen i Trondheim og Wharram Percy, verken blant kvinner eller menn. Det tyder på at ulikhetene er av nyere dato. Imidlertid var det større forekomst av brudd i ryggvirvelen hos kvinnene i Trondheim enn hos de engelske kvinnene. Årsaken kan være større forekomst av fall i Trondheim enn i Wharram Percy, sier Syversen som er overlege ved St. Olavs Hospital og professor ved NTNU.
Arv ansees som en viktig faktor i forhold til den høye forekomsten av beinskjørhet i Norge. Funnene til Syversen og Turner-Walker, som tidligere var arkeolog ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, kompliserer hypotesen om genenes betydning.
Uskyldige vikinger
– Hvis beintettheten var lik i middelalderen, burde det i så fall ikke være noen forskjell nå heller. Det har vært diskutert om norske vikinger kan ha påvirket de engelske genene, og at forklaringen på likheten mellom trondheimerne og innbyggerne i Wharram Percy ligger der. Men analyser av kranier tyder på at innslaget av vikingblod har vært ubetydelig i Wharram Percy, forteller Syversen.
Livsstil ser også ut til å spille en viktig rolle i forhold til beinskjørhet, for eksempel røyking, kosthold, mosjon og alkohol. Miljøgifter kan også være en mulig forklaring på at forekomsten av beinskjørhet har økt de siste tiårene.
– Men det er ingen grunn til å tro at disse faktorene spiller inn mer her enn i England, mener Syversen.
Sank og steg
Mennesket oppnår en maksimal beinmasse ved 20-årsalderen, og den er relativt stabil til 50-årsalderen. Bortfallet av østrogen i overgangsalderen gjør at kvinner taper mer beinmasse enn menn. Forskerne fant en interessant forskjell på middelalderkvinnene og dagens kvinner. I middelalderen opplevde kvinnene et fall i beintetthet når de kom i slutten av 20-årene, men den tok seg opp igjen i slutten av 30-årene.
– Vi antar at det skyldes barnefødsler og amming. Bedre ernæring er nok årsaken til at vi ikke ser dette hos kvinner i dag, sier Unni Syversen.