Kapasiteten skal utnyttes bedre, slik at pasientene får raskere hjelp. Derfor samles alle akutte inngrep på tre operasjonsstuer. Klinikkene ved St. Olav som huser anestesi, kirurgi og ortopedi samarbeider om den nye organiseringen av akuttoperasjoner.
Foreløpig dreier det seg om et pilotprosjekt som startet 2. april, men planen er at organiseringen skal være slik når det nye Akutten og Hjerte-lungesenteret står klart om to år.
– Vi har startet planleggingen og struktureringen av den nye måten å drive på, så vi ikke får alle endringer samtidig med flytteprosessen. Nå blir vi mer samkjørte på forhånd, sier Randi Rømo og Anne-Marit Skanche. De er henholdsvis avdelingssykepleier for Kirurgisk operasjonsavdeling og dagkirurgisk avdeling og avdelingsleder for Ortopedisk operasjonsavdeling.
Alle til én
Allerede merker de to at det nye systemet kommer pasientene til gode. Organisering og planlegging er viktige stikkord i så måte. Alle pasienter som kommer til operasjon via Akuttmottaket meldes fra medisinsk ansvarlig til én felles koordinerende operasjonssykepleier i teamet for akuttoperasjoner. På den måten blir det lettere å holde oversikten over pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, ikke minst for anestesisykepleiere og -leger.
Allerede klokka 22 kvelden i forveien starter planleggingen med å prioritere hvilke pasienter som skal først på operasjonsbordet neste morgen. Klargjøringen starter klokka 8, slik at selve inngrepet kan begynne klokka 8.30. De ansvarlige for planleggingen har felles møter morgen og ettermiddag, og alle vakter overlapper hverandre for å bedre informasjonsflyten.
Færre komplikasjoner
– Nå har vi ressurser til å operere flere på dagtid. Pasientene trenger ikke vente like lenge, og vi ser allerede at det blir gjort færre operasjoner på natt. En annen fordel med at det er satt av spesielle akuttstuer, er at de elektive (planlagte) inngrepene ikke forstyrres av akutte hendelser, sier Skanche.
– At pasientene får raskere hjelp fører igjen til færre komplikasjoner. Og sengepostene sparer ressurser hvis pasientene ikke trenger ligge så lenge å vente, føyer Rømo til.
Den største utfordringen med omorganiseringen er å forene ulike kulturer, og det er operasjonssykepleierne som opplever den største omstillingen. Etter å ha spesialisert seg mer og mer de siste 10-15 årene innenfor henholdsvis kirurgi og ortopedi, må de nå gå motsatt vei.
Trenger opplæring
– De må sette seg inn i et nytt fagområde, i tillegg til å være på høyden innen sitt eget. Sykepleierne skal samarbeide når det haster som mest, sier Rømo.
Svaret på utfordringen er mer opplæring. Ortopediske sykepleiere er med på en såkalt utsjekk hos Kirurgisk operasjonsavdeling og omvendt. Hensikten er å gå gjennom de viktigste funksjonene de må kunne innenfor den andre gruppas spesialitet. Dette øker tryggheten i arbeidet.
– Vi har også syslet med tanken om å hospitere mer hos hverandre, sier Randi Rømo. I likhet med kollegaen er hun sikker på at ordningen med akuttstuer har kommet for å bli.
– Sykepleierne synes at ordningen er bra. De ser at pasientene blir raskere behandlet, sier Anne-Marit Skanche.
Tekst: Jørn J. Fremstad