Det fins ingen holdepunkter for at det ene tilfellet av EHEC (enterohemorragisk E. coli) i Trondheim er en del av et utbrudd. Årlig oppdages normalt to-tre sporadiske tilfeller av denne typen infeksjon, med komplikasjoner, hos norske barn.
Publisert 03.10.2008
Hvert tilfelle av EHEC får stor oppmerksomhet, sist etter at ei jente på halvannet år fra Trondheim fikk konstatert smitte. Smittevernoverlege Raisa Hannula ved St. Olavs Hospital er bekymret for at medieoppslagene skal skape uro blant småbarnsforeldre.
– Sykdommen er svært alvorlig for de barna som rammes hardest, men det dreier seg om færre enn 10 prosent av dem som blir smittet. Vi har ikke unormalt mange påviste tilfeller av EHEC ved St. Olav i 2008, sier Hannula.
Alle mennesker har milliarder av E. coli-bakterier i tarmsystemet, uten at vi blir syke av den grunn. Men visse bakteriestammer har sykdommsfremmende egenskaper, blant andre EHEC.
Fra gammelt av kalles den hamburger-bakterien, fordi smitten ofte skjedde gjennom kjøttdeig som ikke var gjennomstekt.
Diaré og nyresvikt
Hemolytisk uremisk syndrom (HUS) er en komplikasjon som kan oppstå som følge av en EHEC-infeksjon. Denne komplikasjonen rammer sjelden barn over fem år. I slike tilfeller danner bakterien giftstoffer som angriper nyrene. Flesteparten av de som blir alvorlig syke får diaré med blødninger fra tarmen, og utvikler i tillegg nyresvikt som ofte må behandles med dialyse.
– Ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi har vi gode rutiner for å påvise EHEC, blant annet ved hjelp av genteknologi. Utfordringen er å finne hvilken bakteriestamme det er snakk om. Dette er nesten som å lete etter nåla i høystakken, sier Raisa Hannula og forklarer hvordan en går fram:
Dyrker avføringen
– Ved mistanke om smitte dyrker vi avføringen fra pasienten i ei skål. Så tar vi et såkalt sveip fra skåla og sender til genteknologisk analyse. Hvis vi finner spor etter EHEC-bakterier, prøver vi å finne den aktuelle enkeltstammen. Vi sender stammen til Folkehelseinstituttet, slik at de kan kartlegge den i forhold til andre funn av bakterier som er gjort i landet. Hvis vi ikke makter å finne bakterien selv, sender vi et sveip til Folkehelseinstituttet, så de kan forsøke å finne stammen.
Forebyggende tiltak mot E.coli-enteritt:
- all farsemat (herunder hamburgere, kjøttkaker o. l.) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
- andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
- unngå upasteurisert melk og melkeprodukter
- oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C)
- vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
- vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.
(Kilde: Folkehelseinstituttet)
Av Jørn Fremstad