Eggerøre og bacon går ned på høykant. Det er ja-mat for Jan Miroslaw Mokrzan. Treåringen er kraftig plaget av epilepsi, og ulike medisiner har ikke hatt ønsket effekt. Derfor får han hjelp ved Barneklinikken, hos overlege Helene Buciuto og ernæringsfysiolog Else Rabbås Holsdal. Allerede etter noen dager på fettrik diett er det stor bedring å spore.
Opptil 17 anfall i døgnet
– De tre siste ukene før vi kom hit hadde han opp til 17 anfall i døgnet, og ett enkelt kunne vare over ti minutter. Etter fire dager på diett har han nesten ikke anfall, og de gir seg etter halvannet til to minutter, forteller pappa Miroslaw Jan Mokrzan.
Først i Norge
Sønnen går på en Atkins diett som er modifisert for epileptikere. Den går ut på å begrense inntaket av karbohydrater (maks ti gram daglig) til fordel for fett og proteiner. I praksis betyr det kjøtt, fisk og egg, mens det er strenge restriksjoner på inntak av brød, pasta og frukt. St. Olavs Hospital er første sykehus i Norge som bruker dietten tilpasset denne pasientgruppa.
– Studier viser at Atkins diett virker hos 30-40 prosent av pasientene. Det vil si at antall anfall minst blir halvert, sier Buciuto som også benytter ketogen diett i behandlingen av barn med epilepsi.
Krevende
Den dietten har positiv effekt hos nesten halvparten av pasientene, men er mer krevende å gjennomføre. Ketogendietten består av 80 prosent fett, og porsjonene er veldig små. Særlig sunn er den heller ikke, men alternativet er mye dårligere. Forskerne antar nemlig at hjernen skades av de hyppige epilepsianfallene.
Framtidens behandling
– Normalt står barnet på ketogen diett i to år, så trapper vi ned. Den brukes av barn som er ekstremt plaget. Vi må også se på om vi kan få barnet til å godta smaken og fettet, for tar de for eksempel et bitte lite kakestykke er behandlingen spolert, forteller Rabbås Holsdal.
I tre år har de to behandlet epilepsi hos barn ved hjelp av dietter. Så langt er ti pasienter i alderen 3 til 13 år med. Ressursene setter en klar begrensning på hvor mange som kan få et slikt tilbud, og derfor gis det bare til pasienter som medisin ikke virker på.
Medisinsk kontroll
– I framtiden vil man nok bruke diett på et tidligere stadium enn i dag. Så lenge det foregår under streng medisinsk kontroll er det ikke farlig, mens medisiner kan ha bivirkninger. Problemet er at vi er bare to som driver med dette her på sykehuset, og vi må være tilgjengelige for å følge opp pasientene hele tiden, sier Buciuto.
Teller milligram
– Det er arbeidskrevende, men effekten fantastisk stor. Etter en stund på diett får vi i blant en helt annen kontakt med barnet, supplerer Rabbås Holsdal.
Også for foreldrene innebærer dietten mye arbeid, særlig ketogendietten. Alt barnet putter i munnen må beregnes, nesten på milligrammet. Atkins diett gir mer frihet, men inntaket av karbohydrater må telles og sjekkes i forhold til tabellene.
– Det går greit, så lenge gutten vår blir bedre, sier Miroslaw Jan Mokrzan.
Fakta
Hippokrates behandlet epilepsi med faste allerede rundt år 400 f.Kr, mens Mayo Klinikken i USA begynte å bruke ketogen diett i behandling av vanskelig epilepsi i 1920.
Dietten ble mindre populær da nyere medisiner kom, før den igjen ble aktuell tidlig på 90-tallet. Studier viser at Atkins diett med enkelte forandringer kan virke nesten like bra. Diettene har til felles at de består av store mengder fett og protein og lite karbohydrater. Ved Atkins diett teller man ikke kalorier og har et relativt fritt inntak av drikke.
Bivirkninger av diettene kan være surhetsgrad i blodet, høye fettstoffer i blodet, tretthet, slapphet, kvalme, oppkast og diaré. Ved ketogen diett er i tillegg nyrestein en mulig bivirkning.
Epilepsisenteret – SSE i Oslo tilbyr også behandling med ketogen diett, men ventetiden er ca. 8 måneder.
Av Jørn Fremstad