– Politikerne tør ikke annet enn å gi etter for presset fra mediene når de får enkeltmenneskers skjebne lagt på bordet. Så langt er mange saker blitt avgjort på denne måten. Da handler det ikke om men at behandling skal gis. Den type beslutningsprosess må vi bort fra, sier avdelingslederen og overlegen ved avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi.
Utviklingen innen medisinsk forskning akselererer raskere enn økningen i sykehusbudsjettene, selv i et av verdens rikeste land. Bråthen frykter en eksplosjon av kostnader når stadig flere sykdommer kan kureres, ikke minst innen sitt eget fagfelt.
– I nær framtid kommer det nye behandlingsmetoder som blir så dyre at vi blir nødt til å prioritere, enten vi vil eller ikke, mener Bråthen.
Knekker koder
Allerede i dag har vi et økende antall pasienter i Norge som det koster over én million kroner årlig å behandle. Å ta slike beslutninger blir fryktelig vanskelig, og derfor er det viktig å kvalitetssikre dem.
– Vi har vært forskånet for de harde prioriteringene, men tiden innhenter oss. Forskerne er i ferd med å knekke koder som kan gjøre det mulig å starte behandling i 20-årsalderen, for å forebygge en sykdom som vil utvikle seg etter fylte 50 år. Er vi villige til å betale for det, hvis det koster én million kroner i året, spør han.
Forsøk på prioritering er ikke noe nytt. Lønning II-utvalget anbefalte i sin tid å satse på representative faggrupper som skulle gi råd om prioritering innen sitt eget fagfelt. Kriteriene var alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet, men i praksis førte arbeidet i svært liten grad til konkrete prioriteringer.
Må velge bort
Bråthen mener at politikerne bør ta sterkere del i denne debatten. Han etterlyser en struktur som både helsefaglig og økonomisk gjør oss i stand til å ta riktige beslutninger, før det blir snakk om enkeltskjebner.
– Når politikerne snakker om prioritering er ordet ofte positivt ladet, fordi noen skal få mer. Men det er ikke prioritering! Prioritering er bevisst å velge bort eller si nei til noen, til fordel for andre. Vi ber politikerne om råd når vi står overfor disse valgene, for som leger føler vi at det er uetisk å nei til pasienter på økonomisk grunnlag.
Roper høyest
Bråthen synes at politikerne er litt for flinke til å gå inn i enkeltsaker og gjøre om de prioriteringene helsevesenet allerede har tatt. På den måten har de mest ressurssterke pasientene – de som orker å gå til massemediene – større mulighet til å få hjelp enn de som ikke roper like høyt.
– Jeg forstår at en folkevalgt ikke synes at slike saker er gunstige før et valg, men myndighetene må akseptere at sykehusene tar noen beslutninger på egen hånd når de krever innsparinger på flere hundre millioner kroner. I hvert fall når det ikke finnes nasjonale retningslinjer, mener overlegen.
Han understreker at alle pasienter får behandling, hvis det vurderes som faglig riktig. Bråthen mener imidlertid at både beslutningen om – og finansiering av – kostbar behandling bør tas på nasjonalt nivå. Nå ser det ut til at han er i ferd med å bli hørt.
Nasjonalt råd
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering er nå satt ned av Sosial og helsedirektoratet, i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Formålet er som navnet tilsier å bidra til mer helhetlig tilnærming til problemstillinger rundt kvalitet og prioritering. Aktuelle temaer er blant annet spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i sykehus, og spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på spesielle områder for å opprette et likeverdig helsetilbud.
– Det er veldig bra at det settes ned et slikt utvalg, slik at vi får en nasjonal gruppe med økonomi og etikk som ansvarsområde. Vi kan ikke lenger være bekjent av at beslutninger om å behandle pasienter eller ikke avgjøres i møtet mellom journalisten og politikeren, sier Geir Bråthen.
Skal ivareta folks interesser
Tekst: Jørn J. Fremstad