Ei livslinje kan gjøre det lettere å løse flokene for flyktninger og asylsøkere med posttraumatisk stresslidelse. Tråden symboliserer livet, fra fødselen. Langs denne livslinja legger pasienten ned blomster for gode hendelser, og steiner som symboliserer særlig vonde hendelser.
- Når vi starter med dette, blir det lettere å planlegge behandlingen. Da vet vi hvor mange hendelser det dreier seg om, og hvilken del av livet vi skal bruke mest tid på, sier psykolog Håkon Stenmark ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging RVTS i St. Olavs Hospital.
De foreløpige resultatene er lovende. Nesten en av tre flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge har posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Tilstanden gjør det vanskelig å fungere i samfunnet, og tradisjonell behandling har hjulpet lite.
Størst i vesten
– Det handler både om livskvalitet og å øke muligheten for å bli bedre integrert. Flyktninger med PTSD sliter med å lære norsk fordi de ikke klarer å konsentrere seg. Når de ikke kan språket blir det igjen vanskeligere å få arbeid. Andre ringvirkninger av PTSD er vanskeligheter i ekteskapet og økt risiko for andre psykiske lidelser, forteller Stenmark.
I den største studien som er gjort i den vestlige verden på traumebehandling av denne pasientgruppa, prøver RVTS en ny behandlingsmetode som tar utgangspunkt i narrativ (fortellende) eksponeringsterapi.
– Hensikten er å hjelpe pasienten med å plassere den traumatiske hendelsen på korrekt sted og tid i livshistorien. Istedenfor at han opplever den som noe som skjer her og nå, kan hendelsen bli et vondt minne som skjedde i en spesiell situasjon, sier Stenmark som leder studien.
Reduserer plager
Han presiserer at det gjenstår mye arbeid før de endelige resultatene er klare, men innrømmer at det ser bra ut så langt. Ekstra interessant er det med tanke på at tidligere studier på flyktninger og asylsøkere med posttraumatisk lidelse har vist nedslående resultater.
– Når vi måler symptomer etter behandlingen ser det ut til at samlet mengde av plager går ned. Vi har indikasjoner på at selv veldig traumatiserte personer får bedret funksjonsnivå etter behandlingen, men det er ikke slik at pasientene blir kvitt problemet helt, forteller Stenmark.
Studien foregår i samarbeid med universitetet i Konstanz i Tyskland, som har et av de fremste forskningsmiljøene i verden innen dette feltet. En annen suksessfaktor for å lykkes med en så stor studie er nettverket av terapeuter rundt om i landsdelen.
Signerer dokument
– 21 behandlere fra psykiatriske poliklinikker i Helse Midt-Norge deltar. De har fått opplæring av oss og er blitt en veldig kompetent gruppe.
Selve behandlingen strekker seg over 10 konsultasjoner. Hver time starter med å lese resymé fra forrige time. På avslutningsdagen går behandleren, pasienten og eventuell tolk gjennom hele livshistorien.
– Så signerer vi dokumentet sammen, ett eksemplar til pasienten og ett til oss. Mange setter stor pris på å ha noe håndfast de kan vise fram om overgrepene som faktisk har skjedd, sier Håkon Stenmark.
Tekst: Jørn J. Fremstad