Bra for pasientene, nyttig for studentene og rimeligere for samfunnet. Et forskningsprosjekt på tvangslidelser gir oppsiktsvekkende resultater.
I prosjektet er det frivillige psykologistudenter fra NTNU som står for behandlingen av pasientene, under kyndig veiledning av erfarne psykologer. Ni av ti pasienter som har deltatt sier at de er fornøyde. 81 prosent av deltakerne har ikke lenger diagnosen tvangslidelse. Pasienter fra flere kanter av landet ønsker å komme til Trondheim, og noen har til og med sagt at de er villige til å flytte for å få behandling
– Resultatene er minst like gode som hos de fremste fagfolkene i USA og Storbritannia. En amerikansk forsker jeg traff under en konferanse i Chicago trodde det måtte være verdensrekord, og håpet at resultatene våre ble publisert snarest mulig, smiler psykolog Stian Solem.
Han er stipendiat og har det daglige ansvaret for prosjektet som ledes av førsteamanuensis Patrick Vogel ved Psykologisk institutt.
Skoleeksempel
"Det integrerte universitetssykehuset" – fine ord å smake på, men dette prosjektet er et skoleeksempel på hvordan det faktisk kan fungere. Ideen kom fra psykolog Bjarne Hansen og ble satt ut i livet for to og et halvt år siden. Han er ansatt både ved Divisjon psykisk helsevern, St. Olavs Hospital og Institutt for nevromedisin, NTNU og er i ferd med å avslutte doktorgraden sin på tvangslidelser.
– Jeg var akkurat ferdig utdannet selv og så det enorme behovet studentene hadde for å få klinisk arbeid inn i studiet på et tidligere tidspunkt. Samtidig åpner det for at flere pasienter får behandling og for mer kontinuitet i terapien. På litt lengre sikt øker vi antall behandlere som behersker metodene, og som dermed kan hjelpe ei pasientgruppe som har et dårlig tilbud, sier Hansen.
Han trekker også fram fordelen i forhold til å kunne drive klinisk forskning: Jo flere behandlete pasienter, jo bredere utvalg i materialet. Det igjen gir studier av bedre kvalitet.
Psykologisk kinderegg
Målet med Solems arbeid er å finne hva slags behandling som fungerer bra, og mindre bra, i forhold til tvangslidelser. Så langt er drøyt 30 pasienter behandlet, fordelt på 10-12 studenter. En kan kalle det et psykologisk kinderegg – tre ting på en gang:
Bedre tilbud til flere pasienter.
Økt kompetanse til studentene.
Sparer samfunnet for utgifter til behandling.
– Budsjettet består stort sett av lønna mi, for studentene er med frivillig. Jeg kunne tenke meg å se denne modellen brukt flere steder, slik at studentene får spisset kompetansen litt mer under studiet. Her blir de mye mer involvert i det vi faktisk holder på med enn andre studenter gjør, sier Stian Solem.
Så får vi se om andre i psykiatrien tar opp tråden med å inkludere studenter i behandlingsdelen av klinisk forskning.
Tvang i praksis
Tekst: Jørn J. Fremstad
Foto: Geir Otto Johansen