Åtte ukers trening gjør kroppen til en schizofren 8-10 år yngre. Det viser studier fra treningsklinikken på Østmarka, St. Olav.
Schizofrene har dobbelt så høy risiko for å dø av hjerte-karsykdommer som normalbefolkningen. Pasientene lider av vrangforestillinger og hallusinasjoner, og de mangler initiativ og utholdenhet. I tillegg til å være lite fysisk aktive har schizofrene en usunn livsstil. Kostholdet er dårlig, 6 av 10 røyker og de antipsykotiske medikamentene bidrar til overvekt.
– De har store vanskeligheter med å få til trening og andre endringer av livsstilen på egen hånd. Høy faglig kompetanse på trening, pluss spesialkunnskap om pasientene, er avgjørende for å kunne hjelpe dem, sier doktorgradsstipendiat Jørn Heggelund.
Løping og styrke
Han har ansvaret for to studier med intervalltrening på schizofrene. En på utholdenhet, med løping på tredemølle, og en på styrke. I tillegg var det ei kontrollgruppe som fulgte de samme rutinene, men som spilte dataspill istedenfor å trene. For første gang blir det publisert data på måling av oksygenopptaket hos denne pasientgruppa.
– Pasientene som trente intervaller på tredemølla økte oksygenopptaket like mye som friske som kjører denne typen trening. Den fysiske alderen hos schizofrene er nærmere 20 år høyere enn hos friske jevnaldrende, men treningen gjorde kroppene deres 8-10 år yngre på åtte uker, forteller Heggelund.
Letter hverdagen
Også gruppa som trente styrke hadde stor framgang. I løpet av åtte uker klarte de fleste ca. 80 kilo mer i beinpress enn da de startet.
– Økt styrke gir ikke høyere oksygenopptak, men det gir bedre arbeidsøkonomi. Det vil si at en bruker mindre energi på å bevege seg, og fysiske anstrengelser i hverdagen blir lettere, sier han.
Heggelund har merket seg at deltakerne i studien fikk en opplevelse av glede og mestring, mens de er vant til å oppleve det motsatte. Tidligere studier viser at trening stimulerer schizofrene sosialt og til å ta initiativ. Så langt har han ikke registrert noen slike endringer i sitt materiale.
– Men vi viser at den fysiske helsa kan forbedres uten at pasienten reagerer negativt mentalt, sier Jørn Heggelund.
Tekst: Jørn J. Fremstad
Foto: : Håvard Kallestad