Norske sykehus obduserer for få lik. Det går ut over dødsårsaksstatistikken og trening for kirurger og studenter.
Bare 10 prosent av de om lag 1000 personene som dør ved St. Olav hvert år blir obdusert. Avdelingssjef Harald Aarset ved Avdeling for patologi og medisinsk genetikk mener at tallet burde vært fem ganger så høyt.
– Obduksjonsfrekvensen har vært fallende de siste tiårene, og antallet er halvert i forhold til 2003. En ny forskrift som skjerper kravet om informasjon til pårørende viser seg vanskelig å gjennomføre, sier Aarset.
Følsomt område
Pårørende har full rett til å motsette seg at det blir gjort en obduksjon. De kan også reservere seg særskilt mot at materiale fra avdøde brukes i forskning eller undervisning.
– Dette er et følsomt område, ikke minst for legen som skal ta det opp og spørre. Det igjen fører til at færre leger bestiller obduksjon, fastslår Aarset.
Ifølge avdelingssjefen er dødsårsaksstatistikken viktig for den nasjonale helseplanleggingen.
Uten et minimum av obduksjoner blir statistikken dårlig, og han mener det er viktig å øke bevisstheten hos klinikerne på dette.
Gir fasiten
Obduksjonen er som en fasit. Patologene tar ut alle indre organer, og ved mistenkelige funn analyserer de biter av vevet under mikroskop. Slik er det mulig å se om personen døde av andre årsaker en først antatt.
– Vi kan sjekke om diagnosene klinikerne stiller faktisk stemmer, og for dem er det viktige tilbakemeldinger. For eksempel vil det gå fram om en person døde av blodpropp og ikke av hjerteinfarkt. Eller vi kan finne at en person som døde av hjerneblødning også har en svulst på tykktarmen, og det er informasjon som er viktig for å komplettere kreftstatistikken, forklarer Aarset.
Har kapasitet
Et annet viktig moment er undervisning og videreutdanning. Flere miljøer ønsker å sende kirurger til obduksjonssalen for å øve på nye operasjonsteknikker, og obduksjoner er en del av utdanningen for leger som skal spesialisere seg i patologi. Også medisinerstudenter er avhengige av at legemer stilles til disposisjon.
– Stadig flere er bevisste på at obduksjoner er viktige, og hele samfunnet har nytte av at de utføres. Alle vil jo ha dyktigst mulig leger, sier Harald Aarset.
Han ønsker å avlive myten om at obduksjoner går på bekostning av andre prøver som sendes inn. I hovedsak er det nemlig assistentleger som obduserer, og de bidrar i mindre grad til å besvare andre prøver.
Tekst: Jørn J. Fremstad