Snøen ligger fremdeles i Haltdalen. I dalbunnen følger både veien og toglinja den buktende elva. I dalsidene ligger gårdsbruk og boliger om hverandre. Over dem igjen naturområder som lokker med frisk luft, muligheter til å plukke både sopp og bær, samt sjansen til å se elg og rev.
Hit kom Claudia Schröder med familien i juli 2007 for å starte som psykiater ved Orkdal DPS, Haltdalen.
– Rekrutteringssituasjonen for overleger til psykiatrien har vært kritisk lenge. Det er få nordmenn som flytter til steder som Haltdalen for å jobbe, sier Torbjørn Wolden, avdelingsleder ved Orkdal DPS.
Mangelen på fagfolk førte til at divisjonssjef Liv Sjøvold i Psykisk helsevern bestemte seg for å satse mot utlandet for to år siden. Claudia fra Hannover, spesialist i psykiatri siden 2003, var en av dem som kom for å se på forholdene etter å ha lest stillingsannonsen i et tysk legetidsskrift.
Nær naturen
– Vi ønsket oss nært naturen. Allerede under det første møtet med bygda og arbeidsplassen skjedde det noe. Da vi reiste hjem, hadde jeg bestemt meg, smiler hun.
Familien startet norskopplæring allerede i Tyskland. Claudia mener det kunne vært en fordel med spesiell språkopplæring for leger, men det har likevel gått veldig bra.
– Jeg visste det var utfordrende å lære norsk, men det var ikke så vanskelig som jeg trodde.
Autorisasjonen var klar etter seks uker. De fikk leid et hus av noen kolleger, og har utsikt til jernbanelinja, elva og beitende kyr om sommeren.
– Det er både romantisk og spesielt for oss. Men personnummeret har vi ventet på i åtte måneder nå, sukker hun litt oppgitt.
– Akkurat det er ganske prekært, sier Wolden. De får for eksempel ikke omregistrert bilen sin og må betale 50 prosent skatt.
Mer tid til pasienten
Hvordan det norske helsevesenet er skrudd sammen har også vært en utfordring.
I Hannover var Claudia ansatt ved et sykehus med 450 senger, i Haltdalen er det 11.
– I Tyskland er det få fagfolk, og helsevesenet er privatisert i større omfang. Flere legges inn, og vi screener og gjør flere undersøkelser for å være helt sikre. I Norge jobber dere mer poliklinisk. Legene har mer tid til pasienten og til å jobbe tverrfaglig. Systemet fungerer veldig bra, understreker Claudia.
Bygda stiller opp
Både ordfører, næringssjef og skolen har hatt møter med familien. De har til og med vist dem et norsk hjem og gitt økonomisk rådgivning.
– Og katten vi fikk har nå blitt til sju.
Claudia ler høyt. Hun har til og med hatt sin første skiskade.
– Jeg har ett krav når jeg skal gå på ski; det må være flatt!
For resten av familien ser det ut til å fungere like bra. Mannen har fått jobb på snekkerfabrikken i nabobygda. Datteren Miriam spiller fiolin på kulturskolen.
Internasjonalt miljø
Det bor både nederlendere, tyskere og dansker her fra før. På skolen er 10 prosent av barna utenlandske, så de norske elevene er godt vant med å få nye venner.
– Vi ønsker selvfølgelig å ta godt vare på alle som velger å flytte til Haltdalen, meddeler Wolden.
Claudia og familien har ikke angret en dag på at de flyttet til Haltdalen med sine 2000 innbyggere.
– I Hannover er det flatt, isete og regnfullt. Her er det variert terreng og lyst ute om vinteren. Det hadde jeg ikke trodd.
Torbjørn Wolden satser nå på å rekruttere flere utenlandske fagfolk til bygda.
– Vi kan godt ta en eller to overleger til. Men vi tør ikke slippe de langt av gårde, for det kan jo være at de oppdager at det finnes bedre plasser i Norge, humrer Torbjørn Wolden.
Av Anne Lise Aakervik