For fem år siden var St. Olavs gynekologiske avdeling versting når det gjaldt ventetid for operative inngrep, blant annet på fjerning av livmor. I dag er ventetiden kortet ned fra opptil et år til to-tre måneder.
– En dreining mot dagkirurgi endret situasjonen hos oss. Pasienter som før lå inne i fire-fem dager, får nå reise hjem samme dag som operasjonen blir utført, forteller konstituert seksjonsoverlege, Merete Myklebost.
Unngå flaskehals
Avdelingen flyttet i 2006 fra Røde Kors til nytt sykehus, og innsparing på St. Olav førte til at 7 av 14 senger forsvant for å kunne kutte stillinger.
– Vi ble nødt til å tenke annerledes for at ikke sengene skulle bli flaskehalsen, fortsetter Myklebost.
En sengepost med sju senger ble omgjort til dagpost med ti senger. To pasientrom ble omgjort til preoperativ poliklinikk. Fem dagpostsenger i poliklinikken i første etasje økte kapasiteten ytterligere.
– Kritisk gjennomgang av prosedyrer har gitt forenklet pasientflyt, og flere dagsenger effektiviserer driften, fortsetter Myklebost.
Mindre smerter
Noen kirurgiske inngrep er endret radikalt med innføring av ny teknologi. Enkelte inngrep som før ble utført ved hjelp av åpen kirurgi, kan i dag utføres med kikkhullskirurgi. I stedet for narkose kan det gis lokal bedøvelse, og noen kirurgiske inngrep er erstattet med medikamentell behandling.
– Utviklingen innen fagområdet har også stor betydning for at liggetiden har gått ned. Bedre anestesimidler gjør at pasienten kommer seg raskt, og med mindre smerter og kvalme. Dette åpner muligheten for snarlig hjemreise, forteller Myklebost.
Færre strykninger
Krav om forutsigbarhet og god planlegging er også essensielt for å holde ventetid og liggetid nede.
– Vi benytter preoperativ poliklinikk og sikrer med det at pasienten er vurdert og klarert for operasjon i god tid i forkant av operasjonsdagen. I motsatt fall har vi tid til å kalle inn en annen pasient. Det gir gevinst i redusert preoperativ liggetid, og redusert strykprosent på operasjonsstuen, sier Myklebost og slår fast at kortere liggetid er nøkkelen til effektivitet.
– Det forenkler og effektiviserer vår planlegging. Ventetid på under tre måneder betyr penger spart.
– Lange ventelister er dårlig økonomi. Det gir purringer, telefonhenvendelser, økt sykelighet, krever nye vurderinger og flere øyeblikkelig hjelp-innleggelser. Operasjonsindikasjonen kan endres, eller falle bort. Redusert ventetid betyr forutsigbarhet for pasienten og færre strykninger i operasjonsprogrammet, sier Myklebost.
Fornøyde pasienter
Myklebost og hennes kolleger er positivt overrasket over hvor fornøyde pasientene er med kortere opphold på sykehuset.
– Jeg tror det føles som en lettelse med inngrep og hjemreise samme dag, og det er mindre sykeliggjørende, sier hun og understreker hvor viktig det er med forberedelse på hva som skal skje.
– Informasjon til pasienten i forkant er helt essensielt. Telefonscreening preoperativt kan være en del av forberedelsen, og det er en unison oppfatning blant personalet at pasientene er godt tilfreds med dreiningen behandlingen og tilbudet har tatt, sier hun.
Høyere tempo
Hun medgir at arbeidsbelastningen er blitt større på de ansatte, med større press og høyere tempo.
– Pleiepersonalet arbeider på en annen måte. De er færre, og har mindre tid til pasienten. Samtidig er det mindre pleierelatert arbeid, og velinformerte pasienter krever mindre, forklarer hun.
På avdelingen blir det målt i detalj på produksjon og aktivitet fra måned til måned.
– Det er inspirerende, men jeg har vel en opplevelse av at smertegrensen er nådd for hvor raskt, hvor mange og hvor mye vi kan produsere med den begrensede bemanning vi sitter med, legger Myklebost til.
Etter hjemreise kan pasienten ringe avdelingen ved behov, noe de gjerne benytter seg av.
– I praksis har vi åpen retur, dersom komplikasjoner etter inngrepet skulle oppstå, sier Myklebost.
Tekst: Christina Yvonne Olsen
Foto: Jørn Fremstad